MANNomALT - Min opplevelse, min mening! hits
Forside Facebook Instagram Om meg Hovedpersoner Kontakt

Nei, Ikke lov leke skyting!



Synet av guttungen p fire r med en nrmest perfekt kopi av et helautomatisk skytevpen i hendene er skremmende. Det vekker tanker om terror, barnesoldater og fryktelige skolemassakre som jeg m skjerme han i fra. Det er mine flelser og tanker, men hva med hans? For han er dette en leke, et redskap han bruker for  fordyper seg i lekens magiske univers. 

S skal vi la barna vre leke med slike leker?

I barndommen lekte jeg krig. Jeg lekte stort sett en eller annen form for krig, bde alene og sammen med venner. Vi skjt p hverandre med lekevpen, plofferr, sprettert og pinner. Vi kranglet stort sett om hvem som egentlig dde frst, og om hvilket vpen som var best. Dette er gode barndomsminner som vi ofte snakker om nr vi mtes den dag i dag. Men hvor gr egentlig grensen p hva som er greit leke med, hvis det finnes en da?

 

"Nei, vi leker ikke skyting!"

Jo, jeg lar ihvertfall min snn leke den form for lek. Jeg har ingen betenkeligheter med la han skyte rundt seg nr han trer inn i en herlig rollelek. Skal jeg avbryte den flotte leken, fordi det vekker snodige flelser i meg? Han vet da ikke om terrorhandlinger og barnesoldater i fremmede land. Han leker ikke skolemassakere og krigsforbrytelser, han leker "skyting" i trygge omgivelser. Han leker det som interesserer han for yeblikket, og akkurat n er det den typiske skyteleken

De fleste foreldre og mennesker generelt er n klar over lekens betydning for barnets utvikling. Barns lek blir lftet frem som noe av det viktigste for utviklingen av blant annet sprk og sosial kompetanse. I barnehage og skole skal man ta barnas interesser p alvor. De ansatte skal observere og kartlegge hva som interesserer barna, for og p best mulig mte la de ha en medbestemmelse i hverdagen sin. Men ikke nr det kommer til denne form for lek. Den er delvis eller helt forbudt i mange barnehager. Det er faktisk ofte en regel p dette: - Ikke lov "skyte" p andre. 

Regler m man ha, bde hjemme og i barnehage/skole. Men nr man setter en regel, br man kanskje tenke litt over hvorfor man trekker en grense, akkurat der? Etter at guttungen holdt den nrmest perfekte kopien av en automatisk maskinpistol i hnden, stusser jeg litt p akkurat det med begrunnelse. Jeg har aldri hrt en god begrunnelse p hvorfor akkurat denne formen for lek er uglesett av mange voksne.

Jeg vil ikke at guttungen min kun skal lpe rundt "skyte" p andre mennesker, det er ikke dit jeg vil. Det handler heller om vre tilstede i barnas lek og sette tydelige rammer og grenser. Han skal absolutt f lov til leke krig og "skyting" med meg og vennene sine. Men som i all mulig annen lek, finnes det regler og grenser. De skal han f lov til  utforske litt p egenhnd og i samhandling med andre. Det er p den mten han lrer, utvikler seg og fr dyrebare erfaringer gjennom leken.

 

Jeg er absolutt ikke noen barnepsykolog, ei heller har jeg doktorgrad i barns lek. Men ingen har noen gang fortalt meg hvorfor denne leken eventuelt er skadelig for guttungen min. Og frem til noen faktisk begrunner slike "ikke skyting" regler med noe annet enn at det bare ikke er lov, og at det bestemmer de voksne, skal jeg la guttungen min utforske lekens univers der han befinner seg akkurat n. Og tro meg, han blser lang marsj i "liksom-matlaging" og "familieleken", han vil lekesloss og drive aktiv krigfring med alle rundt seg!

 

En aktiv guttunge som utvikler seg gjennom "skytelek", eller en passiv liten kar som alltid fordyper seg i Ipaden sin?

 

Valget er lett, ihvertfall for meg!

 

(MANNomALT)

Flg meg p:

Facebook

Instagram

 

#barn barndom #lek #leker #krig #barnehage #skole #rollelek #blogg #blogger #mann #forelder #pappa #mannomalt

 

 

 

 

  • Svping av baby, hva faen?



    Jeg har n blitt gjort oppmerksom p en trend som tydeligvis er i vinden igjen. Et raskt sk p google bekrefter at dette er noe endel foreldre gjr med sine sm. Jeg skal raskt forklare hva svping er, og hvorfor det utfres.

     

    Babyen svpes med armene ned langs kroppen. Noks stramt, tilsvarende strikken p en bukse sent i svangerskapet. Svpingen likner opplevelsen barnet har den siste tiden i livmoren, hvor det ligger trangt. Mange babyer opplever svping som trygt. Hensikten er hindre at barnet forstyrrer seg selv med veivende, kaotiske armbevegelser. Resultatet blir slik:

    (Bildet er fra lightinthebox.com)

     

    Etter endel klikk p diverse mamma/foreldregrupper p nettet, viser det seg at det faktisk er endel mennesker som forvandler babyen sin til noe som ser ut som overraskelsen i kinderegg eller en puppe. 

    Jeg forstr kanskje logikken med at det skal etterligne mors mage. Det skal vre varmt og trangt slik at barnet kjenner igjen flelsen, og dermed slapper bedre av. Men........ det er s utrolig mange MEN i denne saken.

    Barnet skal svpes noks stramt, med ikke for hardt. Da kan det vre skadelig for den nyfdte.

    Man skal ha en rolig stemme og kontrollerte bevegelser, slik at barnet opplever trygghet nr det svpes.

    Barnet kan svpes i mange forskjellige stoff, men ikke alle. Da er det fare for overoppheting.

    Barnet m svpes p riktig mte. Hvis det gjres feil kan det farlig.

    Barnet skal kun svpes i korte perioder, og man m slutte nr det snur seg selv.

    Barnet skal vre under konstant oppsyn nr svping benyttes.

    (Bildet er fra newsstyle-live.com)

    Nybakte smbarnsforeldre p sin niende uke med lite svn og mye frustrasjon skal alts flge alle disse punktene klokken 03.30, med brystspreng, ammetke og barseltrer. Da skal du finne frem et teppe og pakke inn det lille mennesket, slik at alle sammen fr slappet av litt. Og hvis barnet faktisk roer seg, da m du for all del ikke sovne, for det m vre under konstant oppsyn!

     

     

    Svper du barnet ditt for dets egen del, eller er dette en egoistisk handling? 

    Sover barnet ditt drlig? Er du vken opptil flere ganger p natten? Jeg beklager virkelig mtte fortelle deg det, det er HELT vanlig! Manko p dyp og tilfredstillende svn er noe veldig mange foreldre sliter med i starten av barnets liv, eller i flere r. Fr du eksploderer p kommentarfeltet mitt fordi barnet ditt har kolikk: Jeg vet ikke hvordan det er, men jeg kan forst at man prver ALT. Men i 90% av tilfellene hvor barn svpes, mener jeg at man fratar bevegeligheten til barnet fordi man nsker fred og ro selv. Ogs til de som faktisk gjr dette til en svnrutine: jeg fatter ikke hvordan dere kan sovne selv, nr det viktigste i verden ikke har mulighet til bevege seg. Hva med gulp? Hva hvis det plutselig snur seg p magen? 

    Hva skjedde med utfall og dype kneby med gullet p armen midt p natten? Frustrerte fedre som gr lange turer med vognen i bekmrket? Hvorfor ikke ligge inntil mors varme bryst med teppe over seg? Ja, du sover drlig, men det er HELT vanlig. Du unngr alle risikofaktorene som er forbundet med denne gammeldagse mten  pakke inn et lite menneske p. 

     

    Til slutt tar vi hovedargumentet p nesten alle nettsteder som er for svping: "Det er helt trygt  svpe, mennesker har svpt barna sine i alle tider". Bestefaren min ryka som en skorstein med oss i bilen, men nektet ha opp vinduet. Han var dritredd for trekk!

    Er det ikke flott med utvikling, forskning og tankegang?

     

    (MANNomALT)

    Flg meg p:

    Facebook

    Instagram

     

    #Barn #spedbarn #baby #svping #foreldre #mamma #pappa #smbarn #farlig #blogg #blogger #mannomalt

  • Svart er ingen farge!



    Svart er ingen farge, ei heller en nyanse.

    Svart er en mrk flelse. En flelse av oppgitthet og utmattelse. Den skal minne en p at livet ikke er en dans p regnbuens vakre farger. Oppgittheten kommer snikende hver eneste gang det mrke har begynt og blekne. For det gjr heldigvis mrke flelser, de blekner med tiden. P samme mte som med gamle svarte tekstiler som blekner i vask, blir ogs oppgittheten lysere i gode perioder. 

    Utmattelsen kommer snikende i de lange, svarte periodene. Man blir sliten av forvente mrkets frembrudd. Til slutt blir man vandrende rundt i et litt evig mrke, selv midt p lyse dagen. 

     

    Svart er ogs drlig samvittighet. For deg selv, for familien og for alle andre. Man fungerer ikke optimalt i noen rolle, uansett hvilken det mtte vre. I mrke perioder blir selv den mest utadvendte mer innesluttet, flsom og passiv. I ly av mrket forandrer man seg faktisk litt, ihvertfall med hjelp av tiden. 

     

    Svart er ambivalent nr det kommer til omtanke. Den inneholder stor forstelse for at andre bryr seg, og vil hjelpe. Takknemlighet for takhyden som skapes hos andre som str en nr, men likevel en slags frustrasjon. Ingen forstr uansett, ingen vet egentlig noe srlig. Man vil holde det for seg selv, ikke bry andre. Svart er meg i perioder, bare mitt. Vil holde det for meg selv, ingen andre forstr. Den som str meg nrmest i livet snakker ikke om det, hvis ikke jeg nevner det. Hun lar meg vre i fred i mrket, s fortsetter vi livet vrt som om det er midt p lyse dagen.

     

    Svart er ogs en flelse av frykt. Ikke for d, eller bli skadet. Nei, en frykt for at mrket skal bli like fremtredende i fremtiden. For at de mrke periodene skal bli lange, kutte ned p lyset. I sommer har det vrt slik, s jeg er redd for en slags solformrkelse i rene som kommer.

     

    I dag morges ble det virkelig mrkt, helt svart!

    "Har du vondt pappa?"

    "Skal jeg hente spryte til deg?"

    Min snart fire r gamle snn s mrket i yet mitt, og tilbd seg hjelpe. Jeg hpet han ikke hadde ftt det med seg enda, at han ikke helt forstod. N forstr han like mye som alle andre, at mrket er vondt og at man trenger hjelp for komme ut av det.

     

    Jeg har alt jeg kunne nske meg i livet, men akkurat disse periodene kunne jeg vrt foruten!

     

    Ingen vet hva fremtiden bringer, heldigvis!

     

    (MANNomALT)

    Flg meg p:

    Facebook

    Instagram

     

    #Ikkehodepine #Ikkemigrene #Hortonshodepine #Klasehodepine #Selvmordshodepine #smerter #mrket #Livet #blogg #blogger #mannomalt

     

     

     

     

  • Les mer i arkivet April 2018 Mars 2018 Februar 2018