MANNomALT - Min opplevelse, min mening!
Forside Facebook Instagram Om meg Hovedpersoner Kontakt

Gutte- og jentegrupper er greit det!



<p>AKTIVITETSPLAN: Jenten og guttene på denne skolen er delt inn i forskjellige grupper. Jentene får tilbud om aktiviteter som neglespa, mens guttene får PC-dag.</p>

På en barneskole i Trondheim har barna blitt inndelt i rene gutte- og jentegrupper. Reaksjonen har ikke latt vente på seg. Skolen blir regelrett slaktet på sosiale medier, og det er til en viss grad forståelig. Men.....

 

Hva er problemet med kjønnsinndelte grupper?

Folk RASER fordi barna har blitt delt inn etter kjønn. Men jeg ser ikke problemet, helt ærlig, jeg skjønner det ikke. Hvis man har tatt seg tid til å lese intervjuene med rektor på skolen, så har dette vært et ønske fra elevene selv. De har selv fremmet et ønske til skolen og SFO, om at de gjerne vil ha en egen gutte- og jenteklubb. Det er snakk om 1,5 timer i uken, og ikke alle 20 timene de tilbringer på SFO.

 

Kjønnshysteri i barnehagen og på skolen!

De aller aller fleste har, etter min mening, et meget sunt forhold til debatten rundt kjønnsnøytralitet. De lar barna sine bruke akkurat de klærne de vil, med motiv av de tingene de interesserer seg for, uansett om det er biler, Spiderman eller Elsa. Og sånn skal det være, man skal ikke med OVERLEGG prakke på barna klær, utstyr og leker fordi det er slik gutter, eller jenter ER. Det er gammeldags, og det tror jeg ikke så veldig mange gjør i dagens "opplyste" samfunn.

 

Men så har du de som virkelig brenner for dette. De som går mann av huse for at barna deres SKAL vokse opp i et kjønnsnøytralt hjem. Det GÅR ikke å vokse opp i et kjønnsnøytralt hjem. Det er, etter min mening, ikke mulig. Grunnen til det er både veldig enkel, og veldig komplisert. Den enkle forklaringen er at samfunnet generelt IKKE er kjønnsnøytralt. Så hvis barnet ser på TV, beveger seg utendørs eller går en tur i lekebutikken, så har du som forelder TAPT den kampen. Ingen programmer på barne-tv er kjønnsnøytrale, ingen reklamer rettet mot barn er kjønnsnøytrale (Bortsett fra fantorangen da, han er vel tvekjønnet!?). Eller så kan man jo gå en tur i den to-delte leketøysbutikken, legg merke til at HELE butikken er delt inn etter kjønn.

Bilderesultat for guttetur

(Har du noen gang vært på en guttetur eller en jentetur? Hmmmmmm, er det feil?)

 

Så når barna har blitt såpass store at de skal begynne på skolen, ja da er de ikke kjønnsnøytrale lenger. Nå VET de at det finnes gutteleker og jenteleker, de VET at vi er forskjellige. Det har faktisk vi som samfunn fortalt dem, helt siden de var veldig, veldig små. Ergo har de som regel venner av samme kjønn, fordi de leker med samme lekene, kler seg ganske likt og trives best i selskap med de som har de samme interessene. Det her er ikke en mening, it`s a fact! 

Bilderesultat for syklubb

(Har dere en "syklubb"? Har du flest venner av samme kjønn? Hmmmm hvorfor det?)

 

Og hvis man prakker på barna sine leker og klær fra det "motsatte" kjønn, bare for å bevise at barnet er "kjønnsnøytralt" eller bevise et poeng som forelder, ja da har dette gått ALT, ALT, ALT for langt.

 

MEN

Den lappen som SFO har laget i dette tilfellet, er fremdeles noe av det dummeste jeg har sett. Men som dere sikkert har skjønt, så er ikke det på grunn av inndelingen eller navnene på gruppa. Det er aktivitetene i seg selv som er problemet. De bærer preg av husmorskole og tidlig 50-tall over store deler av linja. Her burde skolen gjort noe annerledes. Det å dele inn aktiviteter og gjøremål på en slik måte, det blir veldig feil. Jeg håper og tror de ansatte har satt opp denne planen MED barna, ikke FOR de. Hvis de har satt opp planen uten barnas medvirkning, ja da bør de lese en bok, eller ti.

13. september skal guttegruppa se på film, eller nærmere sagt skal de se på GUTTEfilm. Er det Bruce Willis eller Keanu Reeves som spiller i den filmen mon tro? Ved å kalle det en GUTTEfilm frarøver du jentene noe, da definerer du at det er en film, bare for gutta (Du kan ikke SE den filmen hvis du er jente, det blir FEIL).

Det verste på den lappen er aktivitetene til jentegruppa. De skal sitte rolig ved et bord, hver eneste uke for å produsere noe. Du vet, jenter er flinke til å sitte rolig, og ELSKER håndarbeid. Det blir ikke så mye verre enn dette. Jenter har behov for, og lyst til å ha en runde med "fart og moro i gymsalen", på lik linje med guttene. "Vi lager armbånd, vi lager penal og vi lager såpe"? *hmpf* 

 

Poenget mitt i dette innlegget er: ikke bli forbanna over navn og inndelingen av barna, den er egentlig helt uvesentlig. Det er aktivitetene som bør få gjennomgå, det er der skolen og SFO har en STOR jobb å gjøre. Fremdeles ikke helt enig..........?

Hadde du reagert på samme måte, hvis HELE programmet var for begge gruppene, bare hver for seg? 

 

(MANNomALT)



Følg meg på:

Facebook

Instagram

 

#kjønn #barnehage #skole #barn #gutt #jente #SFO #blogg #blogger #mannomalt

  • Du vet du lider av irritabel tarm når........



    Du vet du lider av irritabel tarm når.......


     

    Du lider av kronisk blodtap, fordi du alltid snitter hemoroidene på dasspapiret. (Lambi hjelper ikke)

     

    Den ene enden av spaghettien fremdeles er i munnviken, mens den andre enden har meldt sin ankomst i endetarmen.

     

    Du må skru av radioen, fordi låta "Hold the line" blir for mye for deg, på den smertefulle bilturen hjem fra jobb.

     

    Du lider av forstoppelse, hvis du ikke har tømt deg på 13 timer!

     

    Når pissepause på jobben, burde byttet navn til dritepause.

     

     Du alltid har en glade one touch i veska eller jakkelomma.

     

    Du ikke kan tisse, uten å bæsje.

     

    Den som lusker utenfor døra, ikke kan høre forskjell på hvilket hull som er i aktivitet.

     

    Det ryker av selve rasshølet, hver gang du har spist jalapenos.

     

    (MANNomALT)

    (Absolutt alt)

     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #IBS #irritabeltarm #bæsj #dritt #møkk #do #toalett #klosett #WC #Svisker? #blogg #blogger #mannomalt

     

     

  • "Jeg elsker deg Pappa"



    "Skynd deg nå "prompen", vi har dårlig tid. Vi må handle, lage middag, spise og bade i dag. Vi må skynde oss......."

     

    50 skritt lengre bort titter han opp på meg......

     

    "Pappa, jeg elsker deg!"


     

    Jeg kjenner den varme følelsen. Den minner litt om en forelskelse. Det prikker litt i brystet, samtidig som pulsen øker i en kort periode. Kjenner at øynene blir fuktige. Det skal ikke mange ordene til fra den lille munnen, han redder hverdagen min, hver eneste dag! 

     

    Han leser meg som en åpen bok, han ser at jeg er stresset. Han vet godt at de ordene betyr noe for meg, som menneske og som far. Han har sagt de før, og reaksjonen er alltid ganske lik. Han har ingen skjulte motiver enda, han er alt for ung til å være så utspekulert. Han er snart 3 år, og han vet hvor glad jeg blir. Det lille vesenet titter opp på ansiktet mitt når han åpner den lille munnen sin, ordene treffer meg rett i hjertet. Han vet kanskje ikke helt hva de ordene betyr enda....... Men vet vi voksne hva de betyr?


    (Bildet er gammelt, men blikket er det samme!)

     

    For han betyr de bare en ting, og det er nok derfor han bruker de. Han vet jeg blir glad når han skuer opp på meg, og sier de magiske ordene. Det er nettopp det, han gjør det for at JEG skal bli glad. For en utrolig flott handling. Kanskje det er det som er å elske noen? Å gjøre den personen glad, når ting ikke er 100 % som det pleier, uansett om det er stress eller sorg? Jeg klarer ikke å finne en bedre definisjon, uten å bortforklare hele poenget med ordene. Prøver å tenke på min kjærlighet til han, men det blir fort for mye, og alt for komplisert. Derfor støtter jeg meg på hans tankegang, igjennom meg, og dette tastaturet........

     

    Jeg håper alle foreldre får oppleve den følelsen jeg fikk i dag. Det er selvfølgelig ikke første gang, og helt sikkert ikke siste gang han rører ved hjertet mitt.

     

    "Jeg elsker deg også lille venn, og takk for at du redder hverdagen min, hver eneste dag!

     

    (MANNomALT)

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #kjærlighet #far #pappa #sønn #odin #familie #elske #familieliv #blogg #blogger #mannomalt

     

  • Tidenes kompliment!



    Fredag fikk jeg tidenes kompliment, fra helt uventet hold.

     

    "Annonsen din har ikke blitt godkjent fordi den ikke oppfyller våre retningslinjer for annonsering. Du kan klikke på annonsenavnet under for å se hvorfor den ikke ble godkjent og redigere den for å sende den til ny gjennomgang."

    Dette var meldingen jeg mottok fra facebook angående min forespørsel vedrørende fremming av innlegget, "Følelser, mann vs kvinne". Det er ikke første gangen jeg får avslag på å fremme innlegg, men vanligvis er det fordi jeg banner eller har bilder med for mye tekst. Men denne gangen da gitt.....

     

    "Facebook does not allow focus on a spesific bodypart, such as abs or breasts. Your ad focuses on an ideal bodyimage and therefore it was cancelled. "

    Her er bildet som fikk facebook til å reagere:

    Kanskje jeg burde skifte navn på bloggen, MANNomABS, eller MANNwithsuperABS? For et fantastisk avslag på søknaden om fremming. Når man fremmer et innlegg, vil flere enn mine trofaste følgere få mulighet til å lese det jeg skriver. Siden jeg synes innlegget var så forbanna morsomt ville jeg fremme akkurat dette. Men facebook syntes jeg hadde FOR bra mage. De synes at det ikke skal ligge noe press på de unge, at ingen skal føle at kroppen ikke strekker til....... DERFOR ble ikke magen min fremmet. Deilig følelse altså! Kanskje noen burde lage en SVÆR billboard på Carl Johan, av magen min? (rediger bort lovehandles, selvfølgelig.)

    En liten oppklaring til facebook. Jeg er over 30 år, trener aldri lenger, strammet ALT jeg klarte og er alt for glad i ostesmørbrød og pils. Hvis dette fokuserer på den ideelle kroppen, bør alle kanskje bare slutte med det de driver med. Jeg oppretter herved en hjelpelinje for alle som har lyst på den ideelle kroppen, fordi....... Jeg har den! Grethe Rhode, go home! (79 kr, pr minutt.)

     

    Kjære Instagram!

    Hvorfor i all verden har dere ikke sagt noe? Jeg postet bildet mitt hos dere også, og dere har ikke engang sagt takk! Jeg sitter igjen med en tomhetsfølelse etter at den gikk rett igjennom hos dere. Har dere et annet syn på min perfekte mage? Er den ikke FOR flott for dere liksom? Er det ikke slik at unge mennesker vil etterstrebe å bli som meg, hos dere? Jeg har til og med fått mange færre likes enn vanlig på dette bildet. Tar dere bort likes for at ikke bildet skal "go viral?" Jaja, selvfølgelig er det sånn, det blir bare FOR bra, også for dere!

     

    Til alle dere som tenker.......

    MANNomALT spiller bare på sex. Vil BARE vise frem den veltrente magen sin, igjen.

    Det er HELT riktig, facebook told me!

     

    (MANNomALT)

     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Abs #mage #body #man #mann #perfect #facebook #instagram #blogg #blogger #mannomalt
     

  • "Kjære Romerikes Blad"



    Det er mulig at jeg skyter meg selv i foten nå, men det bryr jeg meg pent lite om. 

     

    Romerikes blad er en lokalavis på Romerike. De har gjentatt ganger publisert mine innlegg, både på nett og i papirutgaven. De har fått lov til å publisere godbiter som "Du mistet trusa de på rePUBlic", "Få bonuspoeng hos fruen, selv etter 12 årog diverse barnehagerelaterte innlegg. I tillegg til dette har de vært på hjemmebesøk et par ganger, for å lage saker rundt andre innlegg jeg har spydd ut her på bloggen min.

     

    Alle innleggene de har fått lov til å publisere, er "viktige" saker for folk flest på Romerike. De er gjennomarbeidet, presise og alle løfter  "VIKTIGE" samfunnsdebatter som folk på Romerike engasjerer seg i. Dette gjenspeiles i kommentarene som har dukket opp på rb.no i etterkant av publiseringen. Da "Du mistet trusa de på rePUBlic" ble publisert, dukket det opp en kommentar som viser hvor viktige innleggene er for folk flest: "Jøss, er det agurknytt allerede?" 


    (Her er trusebildet som ble publisert på rb.no, etterfulgt av sol.no og nettavsien.no)
     

    Poenget er at de fleste av mine innlegg som de har publisert, er ikke viktige. De er skrevet med en humoristisk vinkling, og de skal fremstå som lett underholdning for mine lesere, og for andre som måtte finne de interessante.

     

    Nå skal jeg fortelle dere noe VIKTIG for en gang skyld! 

    Det var en gang en samfunnsinstitusjon som satte seg et mål. Sammen utarbeidet de hårete delmål og detaljerte planer for å lykkes. Grunnen var ikke selvhevdelse eller reklame, men å tilføre noe viktig til brukerne. De ville jobbe systematisk med å gi alle brukerne "verktøy" i form av kritisk tankegang og refleksjon. Ikke over uvesentlige ting, men viktige globale utfordringer som neste generasjon må finne løsninger på, nemlig klima. I et helt år la de vekt på dette. Hver eneste del av institusjonen ble gransket, "hvordan kan vi bli bedre?", "er våre samarbeidspartnere opptatt av det samme?" Det ble innført krav om at alle som leverer og henter varer hos oss, skal kunne vise til diverse merker som beviser at de er opptatt av det samme.

     

    Det aller viktigste

    Du har sikkert skjønt at jeg snakker om en barnehage, nemlig MIN barnehage. Det viktigste arbeidet hos oss er barna, det er de vi brenner for. Vi har gjennom et helt år prøvd å lære/introdusere en tankegang som gjør at barna skal få et forhold til gjenvinning, energibesparelse og den viktige tankegangen om å ta vare på nærmiljøet sitt. Gjenbruk, kildesortering, turer, kunstutstillinger og samtaler. Alt vi har gjort sammen med barna har hatt en rød tråd, nemlig fokus på MILJØET!

     

    Ordfører og det hele

    26. August var Ordføreren i Skedsmo kommune (Ole Jacob Flæten) på plass i barnehagen min. Med ordførerkjede og godt humør tildelte han barnehagen en sertifisering, en miljøfyrtårnsertifisering. Det er et bevis på at barnehagen, gjennom systematisk jobbing over tid, har blitt et miljøfyrtårn. Vi går foran i kampen mot klimautfordringene. Ja, det er store ord, men husk hva vi har gjort nå. Vi har gjort 129 barn interesserte i miljø, både nærmiljø og det omfattende arbeidet for et bedre klima på kloden. Alt starter vel i det små? Så hva er vel bedre enn å faktisk starte med de aller minste i samfunnet?

     

    Så hvorfor brydde ikke Romerikes blad seg om dette?

    For over 14 dager siden sendte jeg en mail til Romerikes blad. Jeg informerte kort om arbeidet vi har gjort, og at vi håpet de ville dekke begivenheten. Hørte aldri noe...... Jeg purret til og med, men hørte aldri noe! De var tydeligvis ikke interessert i denne saken. I stedet publiserte de "VIKTIGE" saker på lørdag, altså dagen etter at vi ble den eneste barnehagen i Skedsmo som er miljøfyrtårnsertifisert.......


    (Dette handler om 4.divisjonsfotball på Romerike, og en sydentur for treneren. 4. DIVISJON!)



    (Ja, fort dere nå bønder. Tror kanskje de kunne sjekket storm.no selv?)



    (En kjempealvorlig forbrytelse som Romerikes blad så seg nødt til å prioritere!) 
     

    Kjære alle sammen nede på kontoret

    Dere har min tillatelse til å publisere dette innlegget på rb.no og i papirutgaven av deres avis. Gleder meg til å se innlegget på trykk!!

     

    (MANNomALT) 

    Stolt av å være ansatt i Skedsmo kommunes ENESTE barnehage som er miljøfyrtårnsertifisert,

    Espira Kunnskapsbyen barnehage!!

    Bilderesultat for Kunnskapsbyen barnehage

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Romerikesblad #RB #media #publisere #blogg #blogger #barnehage #barn #miljø #klima #jobb #interesse #mannomalt

  • Følelser, Mann vs Kvinne



    Det er stor forskjell på følelsesregisteret til menn og kvinner. Jeg snakker av erfaring i dette innlegget, og når det kommer til følelser, da er vi faktisk på to helt forskjellige planeter.

     

    Jeg er, som sikkert de aller fleste menn, veldig enkel. Ikke misforstå, vi har følelser, men det er ikke så forbanna mange av de. Det er følelser som tvinger oss til å dekke våre primærbehov. Varm, kald, tørst, sulten, kåt, må på do og sliten. I all hovedsak er det disse følelsene vi har, så ikke prøv å fortell meg at vi er dårligere enn kvinner til å snakke om følelser. Vi snakker om de, men vi har ikke så jævlig mange.

     

    Hun er, som sikker de aller fleste kvinner, veldig "vrien" når det kommer til følelser. De er mange og kompliserte, og kvinnen blir en mester i å forklare de til mennesker i nære relasjoner. Antageligvis forklarer hun så mye fordi følelsen ikke lar seg forklare med ETT ord, slik mannen for eksempel kan gjøre med følelsen varm. Hvis jeg, eller mannen melder varm på natten, da finnes det to alternativer. Av med dyna, eller forbli varm og la den være på.

    Hvis hun, eller kvinnen melder varm på natten, da åpner det seg en rekke alternativer. Tærne utenfor, bare skuldre, drikke kaldt vann eller å åpne vinduet med HELE 2 cm. Det kommer an på HVOR hun er varm, og HVOR varm hun egentlig er. Du skjønner vel at varm ikke er varm?

    Så når kvinnen spør mannen om hvorfor han sov dårlig, svarer han at det var varmt. Dere kan selv tenke dere hva kvinnen svarer hvis mannen stiller det samme spørsmålet. "Det var så varmt at jeg måtte snu dyna, ta venstrebenet ut OG ta nesespray, så varmt var det."

     

    Vi er kjempegode til å snakke om følelser!

    Vi menn snakker om følelsene våre hele tiden. Hver eneste dag snakker vi om de. Egentlig snakker vi om ALLE følelsene som dukker opp, hver eneste dag. Kommunikasjonsproblemene oppstår først når hun ber oss utdype de. Ofte bruker hun ord som: hvordan, hvorfor eller fortell. Det hun ikke forstår er at vi er FERDIGE. Når vi har sagt at vi er slitne, så er det slutt. Hva som ligger bak, er helt uinteressant for oss. Vi er SLITNE, og hvis vi vil fortelle hvorfor, da følger det som regel en historie som berettiger at vi er utslitte. Hvis ikke, ja, da er vi bare slitne.

    En av mine personlige favoritter er følelsen av å ha vondt. Mannen har vondt i magen, altså i DENNE regionen.....


    (Småbarnsfar og over 30 år, selvfølgelig strammer jeg!)

     

    Kvinnen derimot, hun har blitt en mester i å forklare HVOR i magen hun har vondt. Hun peker og gestikulerer som om hun faktisk hadde et innebygd web-cam på innsiden av kroppen. "Det føles som om en eplekjerne har satt seg fast i tollfingertarmen!". Eller at hun har fått en MILD hjernerystelse i buken.

    Bare et lite eksempel. Hvis en mann hadde hatt menssmerter, ville han helt sikkert dødd, men han ville dødd med smerter i MAGEN......

    (Begynner å bli blå i trynet.......)

    Igjen, dette er magen. Det er her smerten sitter, ikke i eggstokkene eller livmorhalsen, den sitter i MAGEN! (Ihvertfall for en mann.)

     

    Motsetninger tiltrekker!

    Vi er så forskjellige på mange måter, og dette er bare en av mange. Vi kan ikke leve uten hverandre, så la oss bare slutte fred en gang for alle. Vi er FOR simple og dere er FOR kompliserte, når det kommer til følelser!

     

    Sånn det var det, nå kan jeg puste igjen!

     

    (MANNomALT)


     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #mann #blogger #følelser #kvinne #motsetninger #tiltrukket #venner #fiender #ekteskap #mannomalt

     

     

     

     

  • "Loooost in this world"



    (Erlend Bratland comes to mind, fantastisk stemme på han der.)

     

    MANNomALT

    Så hvordan går det egentlig med bloggen? Den går så det griner den, eller kanskje den tusler og går. Det spørs litt på øynene som ser. Mange mennesker som leser, kommenterer og deler innleggene mine. Det er kjempemoro, det er derfor jeg driver bloggen! "Min opplevelse, min mening." Dette er på mange måter det som definerer meg som blogger. Alt er tatt fra eget hode, i nuet, i øyeblikket eller så er det godt planlagt. Det handler sjelden eller aldri om interiør, trening eller kropp, det er ikke meg. La meg prøve meg på et lite interiørtips som Villapaprika ville blitt stolt av....


    (Drit i rotet, småbarnsfamilie) Den "flotte" limited edition pynteputa kan du kjøpe på Kid. Kun 49,90. It`s a steal.)

    Men, jeg har mange tanker og følelser som skal ut på dette tastaturet, uansett hva det handler om. Bloggen vokser den. Jamt og trutt melder folk sin interesse for det jeg skriver. Daglig dumper det inn noen nye følgere både på Mannsperspektivet og på selve bloggen. Derfor føler jeg at jeg gjør noe riktig, folk liker jo det jeg skriver. Men likevel føler jeg meg HELT lost i dette universet, helt alene.

     

    Bloggdesign

    Jeg synes den ser flott ut jeg, brukte jo tross alt hele forbanna juleferien på å bygge den opp. Data er absolutt ikke min sterke side, så det gikk ei kule varmt mellom alle de forbanna tegnene man må kunne finne frem til, for at bloggen ikke skal se ut som "the matrix". For ikke å snakke om det å lage header da,(forsidebilde, tror jeg). Bare det tok meg en dag. Oh lord, som jeg hater header. 

    Likevel føler jeg at jeg trenger hjelp. Bloggen ser grei ut den, men den er ikke optimal. Den bærer liksom preg av juleøl, ribbe og mannlig frustrasjon. Jeg vil ha en mer profesjonell blogg. Den må bli mer ryddig, mer oversiktlig og mer innbydende. Jeg orker ikke å bruker neste juleferie på det, så litt hjelp fra en som kan dette, hadde vært midt i blinken.

    "Det finnes mange som lager flotte blogger da." Ja, men de skal også ha 20.000 kroner for det. Jeg tjener ikke noe særlig på dette enda, så alle mine penger går i det store svarte hullet, også kalt familieliv! 

     

    "vad vet du egentlig inom denna branschen her?"

    Denne kommentaren fikk jeg av en litt hårsår B-instagramkjendis forleden dag. (Vi skal vel ikke nevne navn, men det starter på P, og slutter ierre Louis.) Man kan si litt av hvert om resten av den kommentaren, men akkurat denne setningen stemmer veldig godt med virkeligheten. Bloggeren MANNomALT kan særdeles lite om denne "branchen". Jeg aner ingenting om reklame, sponsorer, design, promotering og PR. Jeg er ærlig på det, jeg kan ikke en dritt! Jeg kan skrive, men resten av blogguniverset er mørkt og uoppdaget for meg.

     

    Jeg kommer til vokse!

    Begynner å bli høy på pæra nå? Nei, det vil jeg ikke si. Bloggen har bare vært online i under 10 måneder så det har vel bare begynt? MANNomALT kommer til å vokse hver eneste dag, takket være deg, ja, du som sitter og faktisk leser dette innlegget! Men jeg savner/trenger noen som kan "hjelpe" meg videre, en som vet hva dette handler om. En som ser potensialet (håper det ikke bare er meg) og strekker ut en hånd.

     

    Til alle som leser det jeg publiserer, mine lesere og følgere. Dere er min motivasjon for å fortsette, så det kommer jeg til å gjøre. Jeg skal skrive til ingen av tastene fungerer lenger. La oss håpe en godhjertet samaritan dukker opp for å hjelpe meg med resten, underveis på reisen!

     

    Stay tuned!


    (Hvorfor? Hvorfor ikke?)

     

    (MANNomALT)

     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Blogg #blogger #mann #tips #triks #bloggliv #skribent #pappa #far #familiemann #mannomalt

     

     

  • Isabel Raad...... jeg blir sliten ass!



    Hun takket nei til å bli med i serien "bloggerne". Det er i og for seg greit det, men jeg har litt problemer med grunnen hennes. Nei, egentlig har jeg vel litt problemer med hele dama.

     

    "Det å bli filmet flere dager i uken for noen små tusenlapper, er ikke noe jeg var fornøyd med."

    Dette sier den tidlige "PARADISE HOTEL" deltageren på bloggen sin.

     

    Jeg tror egentlig ikke jeg trenger å utdype uttalelsen Isabel Raad kom med på bloggen sin. Jeg har såpass stor tro på menneskeheten. Dere skjønner problemet mitt? Eller nei, jeg må faktisk utdype det litt.

     

    "Det å drikke gratis øl flere dager i uken for et par tusenlapper, er ikke noe jeg var fornøyd med."

    Dette sier den lokale ALKOHOLIKEREN til vinmonopolet.

     

    Isabel Raad!

    Nå skal ikke jeg si at jeg følger bloggen din. Mamma har lært meg å ikke lyve, alt for mye. Den eneste gangen jeg har vært innom, var for 34 minutter siden. Scrollet fort igjennom endel innlegg, og det var dessverre slik jeg hadde forestilt meg på forhånd. Det går liksom i sminke, hår, plastnese, plastpupper og restylanesprengte lepper. Det hører med i historien at det var et par seriøse overskrifter der, det skal du faktisk ha for! Nei... nå sporer jeg av her.....Hva var det jeg skulle fortelle deg igjen.....?

     

    Jo, stemmer det!

    Så vidt jeg har skjønt, fikk du fart på din "karriere" gjennom programmet "Paradise hotel". Jeg kan si mye rart om akkurat det, om folk som melder seg på der. Slike som han flisa her...

    (Carl Aksel?)

    Men det er ikke poenget her. Så vidt jeg har forstått, så er ikke "paradise" et tv-program hvor deltagerne får store pengesummer for å delta. Det går vel mest i at du har lyst til å bli kjendis gjennom å spille det berømte  "spillet"? Nå fikk du plutselig muligheten til å delta i et tv-program, som hadde skaffet deg PR, og penger. Men denne gangen takket du nei? 

    Du lever av publisitet, du er avhengig av den Isabel. Du lever faktisk av å "blogge". Hvorfor takket du da nei til et seriøst tv-program hvor du kunne vist den virkelige deg, uten festen, nakenheten, Carl Aksel og Triana i kort skjørt. (legges til at det siste der, det skal man ikke kimse av). 

    Nei, nå har du bestemt deg for at du er for "viktig" til å være med i "bloggerne". Du skal ha masse penger, for å få masse GRATIS omtale og tv-tid. Alle de som er større enn deg er med, men ikke du. Logikk? Nei, den skjønner jeg ikke!

    En liten hemmelighet Isabel, jeg hadde blitt med i "bloggerne" mot en gratis tarmskylling! 

     

    Misunnelig eller?

    Ja, selvfølgelig er jeg det. Du har 10 ganger så mange lesere som jeg har på en jævlig god dag. Og det får du gjennom å se ut som en Hentai, skrive om operasjoner og "trekantdramaet" ditt med gubben og hu andre kjerringa fra "paradise"? Skjønner det ikke!

    Jaja jeg skal kanskje ikke si så forbanna mye på utseende da, jeg ser tross alt HELT normal ut. Tror ikke du hadde snudd deg på gata engang, og hvis du hadde snudd deg, hadde du tenkt: "Oi, han så normal ut"

     

    Du vet når man snakker eller skriver veldig nedlatende om en person. Da er det obligatorisk å avslutte med.......

     

    Jaja, hun er sikkert veldig snill da!



     

    (MANNomALT)

     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Blogg #blogger #Sraad #sliten #mørkt #hentai #aggressiv #krig #fred #elver #jordkloden #mannomalt

     

     

     

     

  • Har faktisk felt noen tårer!



    Hva er det lille venn?

    Du har alltid vært så glad i barnehagen. Elsket å snakke om alle vennene dine, både barn og ansatte på avdelingen. Blid som ei lerke har vi spasert hånd i hånd bortover den korte asfalterte "skoleveien". Snakket om livets mange mysterier, slik som snegler, kvister eller spaghetti og kjøttdeig.

    Du har hatt perioder hvor du har hatt behov for å gi oss dårlig samvittighet, det har vi kjent på mange ganger. Den falske gråten som vi kjenner så godt, den som liksom ikke når helt inn i hjerterota til mor og far. Men nå, hva er det lille venn?

     

    Det går fort over altså!  

    Nesten daglig sier jeg disse ordene høyt, på jobb. Barnet synes avskjeden er vanskelig, men det tar faktisk bare 5 minutter før det triste er glemt, og leken er i fokus. Hver eneste dag opplever jeg dette, på jobb. Jeg trygger og trøster foreldre daglig. Men igjen, det er på jobb.

    Pedagogen i meg skriker, "dette vet du alt om, slapp av". Men det hjelper så lite når Pappa`n i meg faktisk har det vondt. Den lille skapningen er det kjæreste jeg har, og klumpen i magen er stor og vond når han er lei seg. Jeg kjenner han som min egen bukselomme, men nå sliter jeg litt, hva er det lille venn?

     

    Du er minst igjen nå!

    Før sommeren var du størst. Da styrte du til dels showet, tror jeg. Du TOK plass i gruppa, og krevde oppmerksomhet fra alle. Du var trygg på rutinene og dags-rytmen. En forutsigbar hverdag som du var meget delaktig i å bestemme, du var rett og slett veldig trygg.

    Nå er du minst. Det er bare deg og bestevennen din som startet sammen på stor. Er det litt skummelt med alle de store barna? Leker de helt annerledes enn deg? Jeg vet at det kan være store forskjeller på leken din, og leken til de som er så mye større. 

    De voksne er der for deg, lille venn. Finn deg et fang når du er lei eller sliten. Tørk tårer og snørr på dem, snakk med de og forklar. De vil bare det beste for deg, det er det ingen tvil om. De vil bli enda bedre kjent med deg, de streber sikkert etter akkurat det. Jeg vet at du ikke kjenner de godt, men det vil snart forandre seg. Snart forteller du meg sikkert om alt det rare de sier og gjør. Og jeg kommer sikkert til å bruke de aktivt for å få deg til å gjennomføre tannpuss og legging. (Alle de ansatte i barnehagen legger seg nemlig 19.30) Jeg er pedagog på jobb, men hjemme er jeg pappa, og han bruker ofte litt skitne triks for å få det som han vil.


    Jeg vet at det går over!

    Jeg vet jo at du har det bra, når du først kommer i gang. Men du har det ikke bra på før det. Det er ikke den falske gråten vi kjenner fra før, du er oppriktig lei deg nå. Det er ikke bare gråten heller, det er HELE deg. Vi kjenner deg best, og du vil faktisk ikke i barnehagen.

    Vi kommer aldri til å snakke nedlatende om barnehagen, hverken til deg, oss voksne i mellom eller over hodet ditt. Det er det ingen grunn til heller. Det er en veldig bra barnehage, med flotte ansatte og barn. De er dyktige i jobben sin. Så når de sier at du har det bra, da VET vi at det er sant! Derfor vet jeg at det går over snart.

     

    MEN

    Jeg reiser fra deg med en STOR klump i magen. Den klumpen ligger der hele dagen, fordi det ikke var en hyggelig morgen. Det gjør vondt å se deg sånn! Sist jeg leverte deg i barnehagen trillet tårene på vei ut av døra. Det er ikke flaut å si engang, dette er faktisk jævlig vanskelig for meg! 

    Men snart er sikkert alt som det skal igjen. Du finner deg til rette i gruppa og GLEDER deg til en ny fantastisk dag i barnehagen. Snart går vi hånd i hånd på veien igjen. Håper vi kan snakke om kvister, snegler og middager. Uten tårene, snørra og den dårlige samvittigheten. Du vet, sånn som vi gjorde før. Håper klumpen min letter, og at jeg ikke må se ned i asfalten på vei hjem, for å skjule tårene mine.

     

    ELSKER DEG LILLE VENN!

    (MANNomALT)

     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #sønn #barn #barndom #barnehage #barnehagelærer #pedagog #pappa #forelder #trist #blogg #blogger

     

  • 30-årig student = Fullpris, hva faen a?



    Jeg har skrevet litt om at vi til tider (alltid) har det litt trangt økonomisk. De fleste som følger denne bloggen vet at vi lever på EN inntekt (barnehagelærer), og at "fruen" er student. Nå er det heldigvis siste året på høgskolen, før hun kan kalle seg grunnskolelærer. En av utgiftpostene våre er jo selvfølgelig transport. Vi innehar en "bil", (skulle ikke vært lov å kalle den et transportmiddel, men det er visst det). Så ved siden av bensin og en haug med reperasjoner på "bilen", må jo "kjerringa" komme seg på skolen. 

    Da har vi valgt kollektivt. Hun har nå betalt 740 kr i måneden i tre år. Den summen er faktisk en ganske stor utgift med vår økonomi, men overkommelig har det vært. Hun må jo komme seg på skolen! Men nå, nå er det slutt......

     

    Fullpris

    Nå har hun fylt 30 år, så nå er det fullpris på "kjerringa" gitt. Ikke noe mer rabatt nå nei. Nå skal hun faen meg betale 1480 kr, altså doblet de prisen, den dagen hun fylte 30. Utdanning er viktig, ta utdanning, vi trenger flere lærere, lærere må ta etterutdanning, heia utdanning, heia utdanning...... Bare husk at du må betale fullpris på toget når du har fylt 30 år da!

     

    Hvor får dere tallet 30 fra? Hva er det som skjer når du fyller 30 år? Så vidt jeg har fått med meg, får du ikke en 30-års gave fra lånekassen eller Høgskolen som gjør at du sitter igjen med 740 ekstra i måneden. Jeg får heller ikke 740 kr. ekstra i måneden av min arbeidsgiver, fordi "fruen" er ferdig med 20-åra. 

     

    Kanskje samferdselsdepartementet forventer at alle er ferdig med studiene, FØR de fyller 30 år?

    Det er ekstremt mange studenter som fyller 30 år i løpet av studiene. Hva forandrer seg? Forventer de at alle skal være gift, ha hus, bikkje, stasjonsvogn og hvitt stakittgjerde innen den tid, ved SIDEN av studiene? Det forventes at fulltidsstudenter bruker sånn ca. 8 timer på skole hver dag, med undervisning og lesing osv. Så kanskje man har tid til en kveldsjobb, hvis man IKKE har en liten promp på 3 år som må hentes i barnehagen. 

     

    Det kan faktisk ikke være en annen forklaring på den idiotiske regelen enn denne: De fleste har fullført studiene FØR de fyller 30 år. (Sikkert) Ergo ser staten en mulighet til å tjene litt ekstra penger på de som IKKE har fullført, innen den tid. 

     

    Så tygg litt på denne da!

    Gjennomsnittlig levealder i Norge er 81,45 år. Det året du fyller 82 år kan du ikke betale honnørbillett på toget. Da skal du betale fullpris, fordi de FLESTE andre er døde........ Tygg litt på den du!

     

     

     

     

     

     

    Tygg LITT til!

     

     

     

     

     

     

    Sånn!

    Til slutt vil jeg bare takke Ketil-Solvik Olsen og resten av samferdselsdepartementet, for at de gjør det siste studieåret til "fruen" litt EKSTRA trangt for min lille familie. Det er deilig å ta på seg en ekstra nattevakt, fordi........ Nei, jeg vet egentlig ikke helt hvorfor dere har denne regelen jeg! 

    LATTERLIG!

    (MANNomALT)

     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

  • Ikke føkk med Fladen og Flatland!



    Før noen kommenterer det, ja jeg vet at det skrives FUCK. Man må virkelig passe seg for hva man legger ut på sosiale medier, eller?

     

    Aftenposten publiserte fredag et innlegg skrevet av frilansjournalist Maren Sæbø. Der tar hun for seg det hun mener er en stereotypisk fremstilling av kontinentet Afrika. De som får gjennomgå av Sæbø, er programleder Ida Fladen og hjelpeorganisasjonen PLAN.

    "Organisasjonen PLAN har sendt to programledere til Malawi, tilsynelatende for å lage en informasjonskampanje mot barneekteskap. Men det meste ser ut til å ha gått feil."

     

    Hva er det egentlig som har gått feil? Jeg har lest innlegget til Sæbø gjentatte ganger nå. Jeg ser hvor hun vil, men hun får meg ikke med på den reisen. Mye av debatten omhandler bildene Fladen publiserte på sosiale medier i løpet hennes opphold i Afrika, nærmere bestemt Malawi. Fladen og Katarina Flatland har begge postet bilder av oppholdet i Malawi. Spesielt dette bildet som Fladen publiserte på sin private instagramkonto, har skapt storm i vannglass, spør du meg.


    "Helt surrealistisk å være i Afrika for første gang. Så mange varme og fine folk."

     

    Endel av debatten går ut på at Fladen, med denne kommentaren generaliserer land og mennesker i Afrika. Kommentarer som "Wow, HELE Afrika?" og "Til informasjon, Afrika er ikke et land." Dukket fort opp. Hvor skriver egentlig Fladen at Afrika er et land? Uansett hvordan du vrir og vender på den kommentaren, så er den ikke feil. Hun er i Afrika, hun har reist fra Norge, eller Europa om du vil, til Afrika eller Malawi om du foretrekker det. 

    Det er klart det er surrealistisk for jenta fra Rælingen å komme til et kontinent som Afrika, eller et land som Malawi. Uansett hvor, det er klart det er en opplevelse og erfaring å reise til et nytt kontinent. Hadde noen reagert hvis reisen hadde ført henne til Brasil, og hun hadde skrevet: "Helt surrealistisk å være i Sør-Amerika for første gang. Så mange varme og fine folk." 

     

    Pinlig av PLAN?

    Organisasjonen PLAN fikk også kraftig kritikk i aftenposten og sosiale medier. Det fremstilles som om PLAN har sendt to barbiedukker til Malawi for å skape oppmerksomhet rundt smilende barn og til dels arbeidet mot barneekteskap. Hvis man klarer å tenke LITT lengre enn nesen, så har antageligvis Fladen og Flatland, som også PLAN selv sier, gjort et stykke arbeid for den viktige hjelporganisasjonen. Det vil altså si at de frivillig har JOBBET for PLAN i Malawi. De har altså ikke vært på en slags barbietur for å fremme seg selv. 

     

    Stereotypisk?

    Hvem er det som egentlig fremstilles stereotypisk her? Er det Fladen og Flatland fordi de skrev at de var i Afrika? Eller er det Sæbø og nett-troll, som ser to blonde, kjente og pene damer fra Norge, som tar bilder sammen med ett knippe afrikanske barn? (Igjen, barn fra Malawi, hvis du foretrekker det.)

    Sæbø skriver følgende i sin artikkel, "Barbie ut av Afrika": "Jo da, for all del, man må gjerne gjengi bilder av barn, om man har fått lov først. Jeg har selv postet en hel del bilder av afrikanske barn på sosiale medier opp gjennom årene."

    Nå er det Afrikanske barn vi snakker om, ikke barn fra Malawi eller andre land i Afrika. Her generaliserer du ALLE barn i Afrika, på lik linje med det Fladen liksom gjør i sin kommentar på instagram. Ærlig talt Sæbø, storm i vannglass? Uansett, videre skriver du: 

    "Tommelfingerregelen er å by på noe mer: Få med navnene, sted og kontekst, eller i det minste hvilket land de befinner seg i. Kort sagt, tar man bilde av barn i Afrika, gjelder de samme reglene som bilder av barn i Europa, eller Norge. Afrika er ikke en kulisse."

    Slik som dette eksemplaret på din facebookside, Sæbø?


    (Jeg regner med at du har spurt om lov.)

     

    Fladen og Flatland!

    Jeg håper sluttproduktet av jobben dere har gjort blir bra. Det var vel poenget med hele reisen? Jeg synes det er flott at PLAN har fått med seg to av de mest down to earth programlederene vi har i landet, som ambassadører. PLAN gjør en fantastisk jobb for barn, på KONTINENTET Afrika.

     

    (MANNomALT)


    (Sneglersex på verandaen i Blystadlia, Norge. "Herman" t.h. i bildet sammen med "Frøydis" t.v.)

     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Aftenposten #Barbie #plannorge #Afrika #malawi #jobb #kjendis #journalist #blogg #blogger #mannomalt


     

     

     

     

  • Velkommen inn på jobben min!



    Han tilbragte 10 dager av ferien sin i Afrika. Der arbeidet han som frivillig på et lokalt barnehjem. Han er utdannet snekker, men veien blir visst til mens man går, heter det.

    Hun har en skolestarter på hjemmebane, og overgangen er vanskelig for begge. På jobb finner hun et annet fokus, nemlig interessen sin

    Hun har nettopp sagt opp. Hun er en av veteranene på huset, så interessen følger henne livet ut, uansett!

     

    Kanskje bare EN ting til felles?

    Mange mennesker som drar i samme retning trenger vel en felles interesse? Altså trenger de vel en slags motivasjon, noe som samler alle rundt arbeidet? Det enkleste burde vel være at man er interessert i jobben som skal gjøres, at man liker det man faktisk gjør hver eneste dag. Men når jeg tenker meg om, så er vel det lettere sagt enn gjort? Men på min arbeidsplass har vi EN ting til felles, EN felles interesse. kanskje det holder?

     

    På min arbeidsplass liker ALLE jobben sin!

    Nei, det blir feil å si eller? Det er ikke mulig at 30 mennesker liker, virkelig LIKER jobben sin, hele året rundt. Jo, jeg står ved uttalelsen, fordi.....

     

    På min arbeidsplass overlever du ikke uten den interessen. Da blir du bare utbrent etter runde nummer to med oppkast. Du kan ikke bare ha den interessen på jobb heller, den må ligge i deg fra før. Denne interessen kommer frem hver eneste gang du møter på de den omhandler, også på privaten. 

     

    Du kan være uenig med alle andre på jobben, det er det vel bare sunt å være? Det kan til og med gå en kule varmt mellom kollegaene, men det er ikke så rart, når vi egentlig er så forskjellige.

     

    Alle på arbeidsplassen min kan mislike, til og med hate deler av jobben sin. Der er mange deler av jobben vår som ikke er så forbanna morsomme. Ting som gjøres, helst i går, eller dagen før det for den saks skyld. Sånne ting sliter på oss, men så var den tingen vi har til felles igjen da.....

     

    Interessen for barn!

    Vi jobber med små subjekter som forandrer seg enormt over kort tid. Vi jobber ikke med konkrete objekter som ikke forandrer seg, eller ting som alltid løses på samme måte. De "boltene" vi løsner på jobben min, de løsner ALDRI på samme måte. Ja det finnes verktøy, men "bolten" løsner aldri likt to ganger på rad. 

    Vi gjør alle forskjellige ting på jobben. Vi har alle ansvar for forskjellige deler av den daglige driften. Alle disse oppgavene har forskjellige funksjoner, men alle utføres fordi vi interesserer oss for barn. Uansett hvilke oppgaver vi har, gjøres de for barna. Vi jobber i barnehage fordi vi bryr oss om de som går der, nemlig barna. Uansett hvor mye vi hater alle lister og skjemaer, bruker vi de for barna. Vi skriver rapporter, fyller ut skjemaer og har møtebonanza, kun for barna. Vi gjør alt dette fordi vi VIL tilbringe tid med dem, og legge til rette for trivsel, lek og læring for alle de små subjektene. 

     

    Underbemanning, stress og slitasje

    Nei, jeg gidder egentlig ikke å utdype den overskriften noe særlig, jeg trenger ikke det. Jeg og mine kollegaer lever med underbemanning, stress og slitasje hver eneste dag. Hvis du IKKE har jobbet i barnehage over lengre tid, trenger du ikke å kommentere dette avsnittet. De som jobber her, de vet hva jeg snakker om. Poenget er at INGEN overlever som ansatt i barnehagen, hvis du ikke deler interessen for barn!

     

    "Hva liker du å drive med?"

    "Jeg liker å omgås mennesker."

    "Da bør du jobbe i barnehage!"

     

    Tja, kanskje det. I tillegg må stress, lite penger, mye tungt arbeid, snørr på genseren, tomatsuppe på buksa og grå hår legges til. I tillegg bør du være god på detaljer, som for eksempel holde styr på 15 par sokker i størrelse 19, fra 07.00 til 17.00. Hvis dette høres ut som noe du har lyst til, da gjenstår kun ett spørsmål:

     

    Hva er dine interesser? Barn bør være en av de.

     

    (MANNomALT)

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #barnehage #barn #barnehagelærer #jobb #interesse #underbetalt #sliten #lykkelig #blogg #blogger #mannomalt

     

     

     

     

     

  • Shopping med "Prompen"



    Jeg har aldri lagt skjul på at jeg ikke er spesielt glad i shopping. Uansett om det er på IKEA, plantasjen eller Kiwi. Det byr meg liksom så inderlig i mot å dra mannekroppen inn et eldorado av plastkasser, tujaer eller matvarer. I dag stod det perletomater på handlelisten min. Hva pokker er perletomater a? Den tomme mannehjernen stirret lenge på tomatseksjonen, der så den tomater, store og små. Jeg tok de små, det var FEIL. Det var visst coctailtomater jeg kjøpte. Dette er grunnen til at jeg hater å shoppe, det finnes så forbanna mange varianter av alt mulig. EN TOMAT ER EN TOMAT! Jaja nok om det.....

     

    "Prompen" på handletur

    Han bare elsker å dra på butikken han. Tror det er fordi han ikke trenger å velge hvilke tomater vi skal ha, for det er faen ikke lett. Men i det siste har det blitt et lite mareritt å ta han med på handletur. Han løper rundt i butikken med den lille handlevogna si. Han har ikke veldig god stedsans, avstandbedømmelse eller fartstilpasning, så han far ender ofte opp med å sette på plass cheeriostårnet og appelsinpyramiden.  Jeg blir også en smule utilpass når han skyter spindelvev på fremmede fordi han går igjennom en slags spidermanperiode i livet sitt.

     

    Men det verste er når han ser godteriet. Da kaster han den vogna inn blant intimsåper og vaselinbaserte kremer, uten å i det hele tatt se seg rundt. Dette ender ofte opp i en slags stillingskrig som han vinner. Eller jeg føler at det blir uavgjort i og med at jeg digger kinderegg, selv om overraskelsen inni egget er ræva. Det kan du forresten lese om i DETTE innlegget.

     

    Handleliste 

    Jeg har jo alltid en handleliste. Uten den, husker jeg kun 4 av 7 ting som vi trenger. I dag fikk "gullet" også lov til å ha en handleliste. Med stø hånd skrev han ned det som "kjerringa" trengte i kjøleskapet.



    (Se nøye nå. Du ser at det står perletomater og melk på den lappen?)

     

    Selve shoppingen

    "Prompen" var dypt konsentrert fra start til mål i dag. Han forklarte meg hva som stod på lista, og sammen fant vi frem i kaoset på Kiwi. Ingen handlevogn, ingen løping og sist men absolutt ikke minst, ingen store scener ved kinderegghjørnet.




    (FEIL type tomater!! Herregud Odin)

    For en fantastisk handletur, jeg koste meg faktisk litt i en butikk. Var så stolt av han, det er jeg alltid, men kanskje litt ekstra stolt i dag. Det skulle faktisk ikke så mye til, bare la han få lov til å VÆRE MED på handlingen. Ikke bare være med i butikken. Når jeg tenker meg om, så vet jo jeg dette. Jeg vet hvor ekstremt kjedelig det er og bare VÆRE MED på butikken..... IKEA *ahhhhhhh*

     

    Lillelørdag


    (Mannehjernen våkner, kjøpe en 6-pack da eller?)


    (Nei, det stod visst ikke på lista det!)

     

    (MANNomALT)

     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Handle #shopping #mann #sønn #Odin #Pappa #onsdag #Lillelørdag #blogg #blogger #mannomalt

     

  • Hun er avhengig...... av nesespray!



    Jeg legger alle varene på båndet og sier:

     

    "Også nesespray, vanlig."

    "jeg er tom, dessverre"

     

    Jeg kjenner panikken komme smygende. Hva vil hun si?

     

    "Er du sikker, kan du sjekke en gang til?"

    Tre minutter senere

    "Jo, jeg fant en."

     

    Lettelse! Panikken slipper taket i noen sekunder. Så titter jeg ned.....

    "Comp?! Har du ikke vanlig?"

    "Nei, men den der stopper rennende nese også. Da slipper man jo alt snørret."

     

    Hva? Stopper rennende nese? Hun er da faen ikke forkjøla, hun er avhengig. Jeg glemmer aldri den ENE gangen jeg kjøpte comp!

     

    "Nei, da kan det bare være!!!!!!"

    "Pose?"

    "NEI!" *hmpf*

     

    Bena skjelver under meg på vei hjem. Den "vakre" blokkbebyggelsen er usynlig, tankene er på den som ligger hjemme. Hva venter meg når jeg går inn døra? Vil hun eksplodere, eller tar hun til tårene? Hun er avhengig av nesespray, hun trenger hjelp!

    Hun har vært uten nesespray i 11 timer. Nå puster hun med åpen munn. Minner litt om en Hyene på desperat vannjakt på savannen i Afrika. Hun informerer meg regelmessig om hvor lenge det er siden siste "skudd". "Nå er det 6 timer siden jeg brukte". Ja, jeg ser det, nå har du brukt 45 minutter på å prøve å få den lille slangen på innsiden ned i en slags nesespraydam som ikke eksisterer. DEN ER TOM!

    Vel jeg sier det ikke, jeg bare tenker det!

     

    "8 timer siden nå, hør hvor tett jeg er da" 

    "Vi har jo sånn babyotrivin da, skal jeg hente den til deg?"

     

    Hun svarte aldri på det spørsmålet. Hun ga meg det blikket vet du, det blikket som alle menn frykter. Kona er 160 cm høy, men der og da ble hun den største frykten i mitt liv. 160 cm med rent hat! 

     

    "10 timer, gå på butikken a."

    "JAVEL KJÆRE" (tynn, lys stemme, fylt av redsel.)

    (Som dere vet var butikken tomme for vanlig otrivin nesespray, compen turte jeg ikke å kjøpe.)

     

    Nå har det gått 11,5 timer. Jeg frykter for kvelden og natta. Jeg aner ikke hvilke abstinenser som venter i nærmeste fremtid. Jeg håper på tårer, men frykter for silent treatment og drepende blikk. I verste fall blir det fysiske reaksjoner som kramper, rykninger og tics, kanskje i form av ubekvemsord rettet mot den som feilet i oppgaven sin. Ja, du gjettet riktig, meg! Jeg håper bare ikke nesa hennes lager pipelyd i natt, da dreper hun noen!

     

    Jeg må ringe noen snart. Kanskje det finnes en slags hjelpelinje for pårørende? Det kunne jeg virkelig trengt nå. En jeg kan rådføre meg med, om hvordan skal jeg gripe an kvelden og natta? En slags bakvakt, slik som eksisterer for ansatte på barnevernsinstutisjoner. Det er klart det finnes, jeg googler det!

     

    Nei, det fantes ikke. Ingen som har tenkt på de pårørende før a? Ja, det er HUN som er avhengig, jeg vet det. Men det er ikke kult å se det kjæreste du har forvandles til et monster på sin 17. uke med bihulebetennelse. Håper noen starter den hjelpelinjen, den vil kunne hjelpe mange!

     

    Heldigvis har jeg tidligvakt i morgen, da slipper jeg å møte henne før jeg drar på jobb! Kanskje jeg må jobbe endel overtid også, ufattelig mange ting som må gjøres i disse tider........

     

    (MANNomALT)



    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #nesespray #avhengighet #hjelp #familie #forhold #ekteskap #støtte #vanskelig #blogg #blogger #mannomalt

     

     

  • Sponser du denne karen?



    Utseende

    Jeg er fornøyd jeg. Vil ikke si at jeg havner i samme kategori som "the rock", men heller ikke i samme kategorien som Blomsterfinn (no offence Finn.) Nei, jeg setter meg selv et sted midt i mellom de to. "Håret" mitt som pleier å ligge et sted mellom 5-9 mm, er tykt og fyldig. En fantastisk glans som fremhever det faktum at jeg ikke har spesielt høye viker. Ingen slitte og splittede tupper.

    Jeg har ikke en kjempeveltrent kropp som bare OSER testosteron eller manndom. Men jeg har ihvertfall ikke en kropp som OSER lunken cola og restekebab fra helgens fuktige bytur heller. Jeg har en slank "veldreid" mannekropp som OSER av husmanskost og rabarbara. (Rabarbara? Ikke spør a, vet ikke helt jeg.) 

    Kategorien utseende = MEDIUM

     

    Sykdommer

    Jeg lider egentlig ikke av noe spesielt. Eller jeg har atopisk eksem da, men å skrive om hydrokortison og utslett blir liksom litt tynt? Jo, jeg kan jo kanskje nevne at jeg har klasehodepine, eller Hortons hodepine om du vil. Men igjen blir det liksom litt tynt å skrive om dette, siden jeg bare har anfall i en måneds tid om gangen. Nei, jeg har ingen sykdommer å skrive om, derfor er ikke dette en "leve med en sykdom" blogg. (Ps, det skal nevnes at jeg har endel nesehår. De er irriterende til tider.)

    Kategorien sykdom = Stusselig

     

    Tema


    (Innlegg på bloggen. Meget variert.)
     

    Alle bloggere bør ha et tema for selve bloggen. Det kan for eksempel være trening, mat eller Areola (brystvorte på latin.). Det som er viktig, er å skrive om noe du brenner for, det forteller alle deg når du kommer ut av skapet og oppretter en blogg. Vel jeg har ikke noe spesifikk tema, jeg ORKER ikke å skrive om det samme dag inn og dag ut. 7000 innlegg om ett tema blir fort litt kjedelig for min del. Så denne bloggeren skriver, som også navnet tilsier, om alt. (MANNomALT)

    Familien min, jobben min, pupper, insekter, analkløe, uønsket hårvekst og alt annet som dukker opp i hverdagen.

    Kategorien tema = Fraværende

     

    Morsom?

    Jeg håper det, eller jeg synes ihvertfall det. Det er ikke sjelden jeg sitter og ler av meg selv når jeg blogger. Først og fremst ler jeg av rare ord jeg dytter inn i sammenhengen, sånn som rabarbara i stad. Jeg kan ikke huske sist jeg brukte det ordet, verken muntlig eller skriftlig. Det ordet befinner seg nok høyt opp på listen over ord jeg aldri bruker. Rabarbara liksom, husker ikke hva det smaker engang. Surt? Nei, jeg vet ikke jeg. Er det en grønnsak eller? Tror jeg skal bruke det ordet litt oftere nå, bokstavene ruller liksom litt deilig i munnen. Også går det forferdelig fort å skrive på tastaturet. RABARBARA!!

    Jeg håper folk synes det er morsomt å lese det jeg skriver. Det er jo derfor jeg skriver, for å underholde med både seriøse og useriøse innlegg om diverse temaer. (Også håper jeg selvfølgelig på å bli superstjerne.)

    Kategorien morsom = Hysterisk

     

    Lesere og sidevisninger

    Jeg har 1137 følgere på facebooksiden min, mannsperspektivet. Det er jeg forbanna stolt av. Det er kremen av kremen som har valgt å trykke liker på den siden. Jeg har ikke 50.000, men jeg har 1137 fantastiske følgere som bruker en liten del av hverdagen sin på å lese mine tanker og meninger om et mildt sagt bredt utvalg av temaer. Mine følgere EIER alle andre følgere. Hvis mine følgere hadde vært en bil, ville de ha vært en Aston Martin. Alle andres følgere ville vært en grønn Lada. Så hva er best treningsfrue, pilotfrue, brassefrue og alle andre fruer der ute? 50.000 grønne Ladaer, eller 1137 Aston Martins? (Wow, nå ble jeg litt ivrig.)

    Kategorien lesere og sidevisninger : Tipptopp

     

    Oppsummering

    (ja, jeg er enig, det er på tide.)

    Hvis du/dere vil sponse/samarbeide med en blogger som ikke har ETT spesifikk tema, ingen alvorlige lidelser, er passe digg, har endel nesehår, er litt morsom og har 1137 Aston Martins på facebook, ja da kan du ta kontakt med meg. I og med at jeg nesten selger kroppen min i dette innlegget, blir det selvfølgelig jævlig dyrt. "Æ pul itt laken for småpeng"!

     

    (MANNomALT)


    (MANNomALT og "prompen".)

     

    Bli en Aston Martin på:

    Facebook

    Instagram

     

    #blogg #blogger #sponsor #samarbeid #penger #gifts #sponset #mannomalt #mann #pappa

     

     

     

     

     

     

  • Ungkar igjen!



    Jeg vinket farvel til "fruen", "sneipen" og bikkja i dag. 

     

    Så da var vi på bar bakke igjen, jeg og katta. Hva skulle vi ta oss til i dag? Jeg er jo så vant til å leke Hulken vs Spiderman med "prompen", og late som om jeg lytter til kona på kveldstid. Men det slipper jeg nå. Jeg står fritt til å gjøre akkurat det JEG har lyst til. Trenger liksom ikke å ta hensyn til noen lenger, absolutt bare en ting som teller, nemlig MEG! (jaja katta skal få mat!)

     

    Torsdag 11/8 = Frihet

    Hva skal man finne på når man er alene igjen? Tankene har vært mange rundt akkurat denne torsdagen. Jeg og "fruen" var enige om at dette var dagen det skulle skje, så det har faktisk ikke vært noen vonde følelser der. Jeg løp ned på butikken så fort bilen rundet hjørnet. Jeg er så møkka lei av å kjøpe safariyoughurt og OB, (den gule, tror det er mini.) Det er så kleint å handle kvinnelige hygieneprodukter. Jeg ser ned i flisene når de blir scannet, livredd for at de skal åpne kjeften og spørre "hvorfor?". Men uansett, i dag skulle jeg bare ha MANNLIGE varer, så jeg endte opp med 5 øl, en grandis, en sjokolade, 20 prince mild og en tyggis. En perfekt torsdag for denne nybakte ungkaren!

     

    Klin gæren!

    Dra på puben? Være naken fra 14.00 til midnatt? Ikke vaske klær, eller enda bedre, IKKE rydde? Legge meg ETTER big bang teori? Eller kanskje jeg skal kline til og se på film, DRIT høyt? Hvilken film tenker du, vel du skjønner, det bestemmer JEG nå. Aldri mer Hugh Grant! Kanskje jeg til og med skal gå en tur på internett.......... Vi kutter`n der! 

    (Slutt a, du trenger ikke å bli pervers.)

     

    Latterlig ungkar

    Jeg sluknet på sofaen til kongen av Queens klokken 14.30, for så å våkne et par timer senere. Etter det har jeg vasket to maskiner med klær (hvitt og undertøy), ryddet stua og tørket støv på kjøkkenet. Og alt er faktisk gjort MED klær. Det eneste som egentlig vitner om at jeg er en ungkar, er at jeg poppet en øl FØR klokken 19.00. Det er ikke all verden, men det skal ingen ta fra meg! Kvelden er fremdeles ung da, kanskje jeg rekker å vaske sengetøy og kulørt før jeg må legge meg. Kanskje jeg klarer å skvise inn en do-vask og støvtørking i stua? Men denne gangen kjære leser, denne gangen blir det uten klær! (kanskje, det er så mye innsyn i stua.) 

     

    Fredag!

    Endelig helg. Etter en lang arbeidsuke blir det sykt deilig å bare senke skuldrene, sette meg bak rattet, å kjøre til Lillehammer. Der skal jeg igjen møte "fruen" og "prompen". De dro på hyttetur i dag, og jeg kommer etter i morgen. Gleder meg faktisk allerede. Jeg har ikke vært ungkar på forbanna mange år, og jeg har tydeligvis helt glemt hvordan ungkarslivet skal nytes. Meeeen som nevnt tidligere, denne VILLE kvelden er enda veldig ung.

     

    "Ingen vet hvor haren hopper!"

     

    (MANNomALT)



     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Ungkar #livet #leve #frihet #blogger #blogg #mann #crazy #husfar #familiemann #gammel? #mannomalt

     

     

     

  • Kinderegg 1990 vs 2016




    (Husker du denne gjengen? Dette var kremen av kindereggleker i min oppvekst.)

    1990

    Jeg og broder`n fikk ofte en 3-pack med kinderegg av fattern`n. Ofte er vel en understatement, vi fikk faktisk sykt mange kinderegg av fatter`n. Vi bygde opp en solid samling som det finnes rester av i skapet på promperommet, hjemme hos han far, den dag i dag. Det var sikkert mye dritt i kindereggene rundt 1990 også, men jeg husker bare de kule tingene. Eksempelvis de fete krokodillene, flodhestene og pingvinene. Ja de er kule, og det går faktisk an å leke med de også. De er solide nok for en tre-åring. Vi kunne faktisk LEKE med lekene i kinderegg. Før i tiden altså......

     

    2016

    Jeg har blitt lik min far på endel ting, og forbruket av kinderegg er ihvertfall en likhet. "Prompen" har overlevd hele sommeren på kinderegg og is, så vi snakker ganske mye sølvpapir, sjokolade og leker. Jeg må jo innrømme at det har blitt litt vanskelig å stramme inn rutinene, derfor tråkker vi fremdeles på små drittleker OVER ALT. Et kinderegg koster 16 kr. på kiwi i blystadlia, derfor "forventer" jeg LITT av det forbanna egget. Jeg vet at sjokoladen er god og at det lille egget er kult. Men innholdet (overraskelsen) har blitt så ekstremt dårlig! Det du nå blir overasket over er mangelen på kreativitet og holdbarhet! Jeg tok meg selv i å tenke følgende i dag: "Kanskje han som lager vitsene i "smellbongbongene" på kransekaka har skiftet beite?" Kanskje han har blitt headhuntet til kindereggfabrikken i sjokoladeland? Nok om det, her er de siste dagers fangst for "prompen":



    (To fantastiske "snurrebasser" som "big O" ødela FØR han fikk testet de. Lappene som festes på siden ble så bøyd at de nå har fått en knekk. Skraper nå i bakken ved snurring.)

    (En kastering? Jeg vet ærlig talt ikke jeg. "Prompen spurte hva det var og jeg forklarte at dette var: "en kjempekul kasterunding med flagg på." Noen bedre?)

    (Sminkekost og maling. Vi har fem stykker nå, så jeg tenkte at de måtte testes, så vi gjorde nettopp det. Det må være verdens dårligste maling, det ser ut som om noen har tegnet med fargeblyant på ett søkkvått papir. Prøv det, og se hvor fint det blir.)

    (I dag var vi hos bestemor, og der fikk han to kinderegg (samme innhold i begge). Hva i all verden er det der for noe? Hva faen får du gjort med det greiene der? Du får jo ikke bygget eller lekt med den. Kanskje du kan stirre på den, fordi den er så forbanna RAR? Men uansett så var det dette han fikk i dag.)

     

    Du husker spenningen ved å åpne egget?

    Hver gang han får et nytt kinderegg smiler han lurt og sier: "Du vet ikke hva inni pappa."

    Husker du tilbake til da du var liten? Du håpet alltid at det er en av de kule lekene i egget, du kjente det prikket i fingrene bare ved tanken. Guttungen min åpner egget og sier: "Enda sånn".



    (Se gleden i øynene hans a, oioioi fantastisk!)

     

    Kjære Ferrero Scandinavia AB, Box 200 23. 74 Malmø, SVERIGE

    Jeg ser helst at dere har et ekstraordinært styremøte angående innholdet i kinderegg. Der vil jeg at dere diskuterer dagens innhold, og om de står til forventningene hos alle småbarn/småbarnsfedre. Kanskje dere bør vurdere stillingen til han som har ansvaret? Han som plasserer lekene der for hånd. Han er tydeligvis drittlei jobben og trenger ett lite tupp i ræva. Hvis dere ikke gjør noe, ja da vurderer jeg å slutte å kjøpe kinderegg. Som sagt tidligere, kjøper jeg ekstremt mange egg ukentlig. Så dette bør dere ikke ta lett på!

     

    (MANNomALT)

     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Kinderegg #sjokolade #overraskelse #kjedelig #dårlig #kreativitet #mankovare #blogg #blogger #mannomalt
     

  • Ja, gi faen da!



    Hverdagspresset (Lisa) publiserte et innlegg som i går ble plukket opp av rb.no. I dette innlegget spør hun leserne om hun egentlig bare skal gi faen i å rydde. Det er jo forsåvidt greit det, men mannen hennes Kenneth får virkelig gjennomgå i innlegget. Det er ikke første gangen jeg ser blogginnlegg  der det skrives om hvor ekstremt kjipt det er å være kvinnen i et forhold. Uansett om det er samboer eller ektemann, klages det høylydt om hvor rotete og uorganiserte de utvalgte mennene er. 

     

    Det er ikke ALT for mange menn som blogger, derfor tar jeg opp kampen for oss alle.

     

    Ja, så gi faen da!

    Kenneth (kan herved byttes ut med ordet mann eller menn) vet også hva som venter han når han går inn døra, eller står opp. Han vet at det ligger tonnevis med klær foran vaskemaskinen, og like mye rent tøy oppå. Han vet også at det står kopper og kar "overalt". Det har du sikkert fortalt han 100.000 ganger siden forrige torsdag, så han VET det.

    Forskjellen på Kenneth og Lisa (menn og kvinner) er at Kenneth gir faen. Han går ikke rundt og tenker på den koppen som står på kjøkkenet, eller den sokken som ligger sammenkrøllet under stuebordet. Han orker ikke å bekymre seg, eller bli forbanna for det, HELE tiden. Han vet at den må ryddes opp, men han gjør det når det passer seg sånn. Kanskje etter ungene har lagt seg, eller etter en øl? Men husk, det er ingenting å rydde opp senere hvis kvinnen med ryddekomplekser plukker opp HELE tiden, i tilfelle naboen kommer......

     

    Besøk? Gir faen i det også.

    Så la oss si at svigermor eller naboen ringer på døra helt uventet, sånn som i gamledager? Ja det skjer jo ofte? Men hva ville skjedd hvis det da IKKE var strøkent? Hvis sokken fremdeles ligger der, eller fyrstekaka ikke er tint?

    Hva i all verden ville de tro? Ville de tro at det hadde rablet for kvinnen i huset, altså den som frivillig tar på seg byrden ved å konstant tenke på rot. Sånn seriøst, den som velger å forvente kaos, FØR man reiser fra jobben? Tenk hvis de hadde tenkt tanken..... "Oioioi, der bor det en småbarnsfamilie!" Skal jeg fortelle deg hva Kenneth tenker på når han skal hjem fra jobb? Ingenting!!

     

    Han åpner bildøren og tenker på....... INGENTING!

    Han er sliten etter jobb. Han er jo mye borte for tiden? Er ikke sikkert han egentlig husker at han har kjørt hjem fra Fulufjell engang, så god har han blitt på kunsten "å gi faen." Tenk deg det Lisa, han klarer å tenke på INGENTING han. Uansett om han egentlig husker sokken under stuebordet, eller koppen på kjøkkenet, klarer han faktisk å ikke irritere seg over det. Han vet han må rydde, men han trenger ikke gjøre det akkurat nå. Meeen det kan jo hende det ramler inn en nabo som vil låne sukker. Jiisees!

     

    Kjære Lisa!

    Ja, gi faen da. La det se helt forferdelig ut i et par timer. Da kan dere plukke opp sokken sammen. Kanskje vaske litt og "kose" dere med det forferdelig kjedelige fenomenet, husarbeid. La han bidra. Ikke pådra deg rynker og strekkmerker over noe som egentlig bare er et problem for DEG. Hvorfor forventer du at han skal gjøre som du vil, når du også kan gjøre som han vil? Den sokken er ikke livsfarlig, la den ligge til senere! (Ps. Kona sier at hun forstår deg, ahhhh håpløst.)

     

    Kjære Kenneth!

    Tenk hvis hun gir faen nå. Da har du faktisk et ansvar for å ta opp den jævla sokken. Ikke akkurat , men det må faktisk gjøres. Der er vi enige, Lisa og jeg. Det ryktes også om at det kan bli mer sengekos av å plukke den opp. Ikke akkurat nå, men litt senere. Også vet jo vi to at silikon ALDRI kan måle seg med naturlig....... Lykke til i hverdagen Kenneth.

     

    Og Lisa, jeg digger bloggen din!

     

    (MANNomALT)

     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Rot #hverdagspresset #mas #sykelig? #rydde #etterpå #nostress #jaja #blogg #blogger #mannomalt

     

     

  • Hipp hipp hurra! Glemte du å lese det med liten skrift?



    Med ribbe og surkål langt opp i halsen bestemte jeg meg for å ta denne blogginga litt mer "seriøst". Nyttårsfeiringen var unnagjort, jeg hadde fylt 30 og 139 mennesker hadde valgt å følge meg på facebooksiden min Mannsperspektivet.

     

    1000

    Et firesiffret antall følgere på Mannsperspektivet har alltid vært et mål for meg, og i går datt det inn et likerklikk fra Andre S fra Lier. Gratulerer så mye til deg, du ble nr. 1000. Hadde jeg vært ansatt av Nettavisen eller side2 ville jeg sendt deg en pakke med noe tull, men jeg er barnehagelærer, så du får dessverre ikke en dritt. Denne bloggeren er fattig.........


    (Bildet er tatt fra innlegget om Sneglesex.)

     

    Dere har valgt å.....

    Følge bloggeren MANNomALT. Dere glemte sikkert å lese det med liten skrift, så det tar vi her og nå: 

    "Du inngår nå et monogamt forhold til MANNomALT. Du står ikke lenger fritt til å lese andre blogger enn den som er beskrevet i dette avsnittet. Du forplikter deg til og alltid trykke liker på nye innlegg, og dele to i uken. Ved deling skal det kun skrives positive ting om bloggeren og innholdet. Når siden får 1000. følgere skal det utnevnes ett nett-troll som alltid må være kritisk og nedlatende til nye innlegg og meninger fra MANNomALT. De resterende 999 følgerne har da ett ansvar for å ta bloggeren i forsvar og påpeke at nett-trollet er akkurat det, et nett-troll. Du aksepterer også herved å bruke en MANNomALT t-skjorte to dager i uken. (Mer info vil komme i fra markedsavdelingen.) Det er ingen vei tilbake nå, du har likt det jeg skriver, så deal with it! Til slutt ønsker jeg alle velkommen, jeg setter pris på dere!!"

     

    Og nett-trollet blir: Vibeke L fra Holmsbu!

    (Send meg gjerne en PM dersom du er usikker på arbeidsoppgavene.)


    (Et av de første bildene jeg brukte på bloggen. Meg og "prompen")

     

    Markedsavdelingen

    En siste ting før vi sammen sikter mot 2000 følgere. Vi trenger en ny ansatt i markedsavdelingen. Personen vil lede HELE markedsteamet som pr. dags dato kun består av luft. Jeg ser etter en som er sosial, trofast og dedikert. Du bør ha erfaring fra arbeidslivet, gjerne relevant i forhold til å designe t-skjortene som alle de 1000 følgerne har sagt seg villig til å gå med, to dager i uken. Lønn kan ikke diskuteres, den er fastsatt av adm.direktør MANNomALT og vil starte på lønnstrinn 0. Det vil gi en månedlig bruttoinntekt på kroner 0. 

    (Søknad sendes pr. mail til: eirikfalla86@hotmail.com)

     

    Jeg takker for at nettopp DU valgte å trykke liker, det betyr mye for meg og bloggen min!

     

    Eirik Wold Falla

    (MANNomALT)

    Hunden Cæsar(10), katten Eros (2) og gutten Sebastian (2) er alle perlevenner. Vi treffer familien.
    (Bildet er fra Se og Hør var på besøk. Et fantastisk bilde av "fruen" og "prompen". Undertegnede ser bare ut som en frosk.)

     

    Bli med på laget, følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Blogg #blogger #mann #1000 #tusen #mannomalt #følgere #dedikert #trofast #alltid 

     

     

     

     

  • Fantastiske småbarnsfedre!



    "Gikk det bra eller?"

    Jeg kjenner han relativt godt fra før, så jeg vet at pappahjertet hans er stort. Prinsessa hadde sin tredje dag i barnehagen, og dette var den første avskjeden. Utad virker han som en stor og staut håndverker, en kar som jobber for å forsørge sin lille familie, og det er han i grunn også. Men han er så mye mer enn det. Svaret hans sier mye om han som pappa.

    "Joa det går bra med jentungen. Men Eirik, detta gjorde vondt i pappahjertet mitt."



    Det sitter en kar hos meg også!

    På min avdeling sitter det også en far, dag inn og dag ut. Jeg kjenner også han litt, tidligere fra barnehagen. Vi prater om løst og fast mens det kjæreste han har beveger seg lenger og lenger inn i barnehagehverdagen. De er så knyttet sammen de to, jentungen og han. Jeg merker det når vi snakker litt om den første avskjeden, og hvordan man best mulig takler den. Akkurat i det øyeblikket du skal gå fra den du har tilbragt så mye tid sammen med, og overlate den til "fremmede", det er langt fra lett. Jeg husker det med "prompen" min, og jeg ser det flere ganger i året på jobben. Jeg ser det også i øynene hans!

     

    Pappahjertet

    Det har alltid eksistert, det tror jeg vi aldri må glemme. Men at det nå er mer "akseptert" at fedre også bidrar aktivt med småbarna, resulterer antageligvis i at det berømte pappahjertet har fått rom til å utvikle seg over tid. Det er nå muligheter for at fedre kan bli en like stor del av småbarnas liv som mødrene. Hjertet har fått mulighet til å vokse seg stort, sammen med den lille prinsen eller prinsessa. Vi fedre har et ansvar for å GRIPE den muligheten, og det varmer mitt hjerte Stolte at så mange pappaer ikke bare lar den gli forbi i stillhet.

     

    Dagens honnør går til de mange fedre som viser interesse for barnas hverdag i barnehage og skole. Dere er ekte mannfolk som også viser en mykere side som det står respekt av! Jeg bøyer meg stolt i smulene under bordet på avdelingen!

     

    (MANNomALT)

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Barnehage #barn #oppvekst #tilvenning #Pappa #fedre #kjærlighet #omsorg #bånd #blogg #blogger #mannomalt

     

     

     

  • Det tar ikke 3 dager!



    På månedens første dag var det ingen vei utenom lenger. På listen du skrev i helgen var alle punktene haket av og pakket ned i plastposer eller en liten bag. Du var klar, eller du latet ihvertfall som om du var det. Du har sikkert hørt det før? "Husk og snakk om barnehagen med en positiv undertone, barnet får med seg mer enn du aner." Men det er ikke alle som gleder seg til at poden skal starte i barnehagen, det kan være skummelt for både store og små.

    Vel nå har du sikkert tilbragt 3 dager på det møkkete linoleumsgulvet inne på avdelingen. Der har du sikkert sittet med mange rare følelser? "Hvorfor vil hun/han bare sitte hos meg?", "liker hun/han ikke de ansatte?", "gruer meg til gå!" eller "lurer på om det finnes mange pokemons i dette området?"

    Foresatte er forskjellige, ergo tenker ingen av oss likt heller. Uansett håper jeg du har snakket med personalet om dine tanker, uansett om det er trivsel eller pokemons.

     

    Nå er tilvenningsperioden over!

    De tre dagene du fikk fri med lønn fra den generøse arbeidsgiveren din er over, og hverdagen begynner for fullt i morgen. Kanskje du jobber i fra 7.30 i morgen? Kanskje du til og med må ta igjen litt arbeid som du ikke fikk gjort pga. tilvenningen? 

     

    Veeeeeel det er ikke slik det foregår!

    Ingen barn er like. Derfor er absolutt ingen tilvenninger like heller. På dag tre er det sikkert mange som vil prøve å forlate barnet sitt i en kort periode alene i barnehagen. For veldig mange vil det gå bra at mamma eller pappa forlater rommet i en kort periode. De vil finne ting de synes er spennende å utforske i samspill med de ansatte. Men for mange vil det komme en reaksjon når du snur på hæla for første gang. Barnet vil bli redd, usikker og kanskje hysterisk til og med. Uansett hvordan det går.....

     

    Tilvenningen er ikke over nå!

    Ingen barn blir trygge på de tre dagene dere har vært i barnehagen sammen, uansett om det gikk fint da du forlot avdelingen. Det er egentlig nå tilvenningen starter for barnet, og de ansatte. Barna har vært hjemme med sine foreldre hele livet for å bli kjent og knytte bånd. Da sier det seg selv at de ikke blir kjent med 4 ansatte og 13 barn på tre dager, for ikke å snakke om tryggheten. Den skal utvikles og pleies gjennom alle årene i barnehagen. 

     

    Derfor har jeg en bønn til alle foreldre!

    Legg tilrette for en lenger tilvenning. Hvis barnet fremdeles trenger deg på gulvet, så bør du faktisk gjøre alt i din makt for å få til det. Tro meg når jeg sier at denne perioden er kristisk for poden sin videre trivsel og trygghet i barnehagen. Akkurat det kan faktisk ikke stresses nok på denne dagen!

    Hvis poden nå klarer seg fint uten deg i barnehagen, bør du likevel legge tilrette for ihvertfall EN ting i dagene og ukene som kommer. Poden er tjent med kortere dager i starten. "Lever et opplagt barn, og hent et opplagt barn." Dette er en flott regel som vi prøvde å følge når "prompen" vår startet i barnehagen. De ansatte har lite å stille opp med når tanken er helt tom, da er det kun det trygge og kjente som du/dere representerer som barnet vil ha. Lange dager for de aller minste kan være mer destruktive enn produktive når det kommer til relasjonsbygging.


    ("Prompen" løper alltid til barnehagen. Kan nesten ikke vente.)

     

    Uansett hvordan det går i dag, finnes det ingen fasit på tilvenning. Det eneste som er sikkert er at det IKKE tar tre dager, så legg tilrette for en god innkjøring med kortere dager. Det vil dere være tjent med på lengre sikt!

     

    De ansatte i barnehagen vil kun EN ting i disse dagene, ukene og månedene: Skape, bygge og utvikle relasjoner til ALLE de nye brukerne av barnehagen, både store og små. Vi bryr oss!!

     

    (MANNomALT)

    (Igjen som barnehagelærer og far til "prompen")



     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Barnehage #barnehageliv #jobb #livsstil #barn #barndom #tilvenning #forelder #mann #blogger #blogg #mannomalt

     

     

     

  • Sneglesex



    De siste ukene har det vært en intens heksejakt på brunsneglen i media. "Slik dreper du brunsneglen kjapt", "Kapp de i to", "krigen mot sneglene" og min favoritt "Drep de mens de har sex, da tar du liv av opptil 600 brunsnegler". Den siste fikk denne mannen til å tenke litt......

     

    Så les dette før du tar liv av din neste brunsnegle. Dette innlegget er basert på virkelige hendelser, observert på verandaen til MANNomALT forrige lørdag!

     

    The move!


    Han og hans utvalgte inntar "spooning" posisjonen for en god natts søvn. Han åler seg litt tettere for å sette inn det berømte støtet som ikke kan misforstås av den andre parten. Han tar mot i seg og kryper litt nærmere for å gi "sneglemor" kjærlige kyss på ryggen for å få det berømte "grønne lyset". Han merker at det nå har blitt gult lys. Ikke rødt og ihvertfall ikke grønt, men hun er nysgjerrig i det minste!

     

    Lysskiftet


    Lyset skifter fra gult til grønt i det hun snur ansiktet mot kroppen hans. Hun krøller seg litt sammen som en bekreftelse på at hun har lyst, og at hun ikke vil at du skal gå for fort frem. Hun innleder ett slags vorspiel som hun regner med at han har full kontroll på. Han skal vite hva hun vil, til enhver tid. Slik er det og være "sneglefar"!

     

    "Hard to get"


    Ettersom "sneglefar" er helt klar, ser "sneglemor" det som helt nødvendig å late som om hun kanskje ikke er helt der enda. Hun sniker seg litt unna, bare for å sette tålmodigheten hans på prøve. Han vet at dette er en obligatorisk del av spillet, og jakter "sneglemor" over verandaveggen til den andre siden av parringsplassen.

     

    It`s on!


    Vorspielet er over og de velger en forsiktig åpning på dansen. "Sneglefar" og "sneglemor" krøller seg sammen for å sette flere "sneglebarn" til verden, i en lang og varm affære. Han oppfatter fort at "sneglemor" koser seg, men han vet også at det er langt igjen. Hun vet hvor hun vil, og han har et ansvar for at hun når målet!

     

    Sneglekamasutra  


    De passer så godt sammen. De vrir kroppene sammen som om det ikke fantes ledd og bein i kroppen. Dette er "sneglekamasutra" level 1000. Deres kropper har nå blitt ett, og hun har ikke langt igjen, det vet han. Problemet er bare at han er fremme . Han tenker på mursteiner en liten periode, det hjelper alltid i slike tilfeller. 

    "Sneglefar" klarte det. Han kryper bort i askebegeret slik han alltid gjør etter at "sneglemor" er fornøyd!

     

    Hvordan hadde du følt det hvis......

    Noen hadde tråkket på deg i det du skulle til å sette inn støtet?

    Delt deg og dine dyrebare kroppsdeler i to under vorspielet. Bare fordi du spiste opp salaten til en kjempe?

    Strødd salt i/på underlivet ditt fordi noen mener det er den mest effektive måte å drepe deg på?

    Sugd deg inn i en slags beholder når "kamasutraen" er på sitt beste? 


     

    Hvis du absolutt MÅ drepe brunsnegler, så for all del la de ha seg først. Det er bare vanlig folkeskikk!

     

    (MANNomALT)

    Absolutt ALT

     

    Følg meg på:

    Facebook

    Instagram

     

    #Snegler #iberia #kamp #krig #kjærlighet #sex #samliv #drap #mordere #liv #død #blogg #blogger #mannomalt

     

     

     


     

     

  • Les mer i arkivet Mars 2017 Februar 2017 Januar 2017
    hits