MANNomALT

"Bank bank."

"Hvem der?"

"MANNomALT."

"MANNomALT hvem?"

"hmmm, godt spørsmål."

Jeg er ihvertfall ikke leger uten grenser, som ønsker støtte for å kunne utføre kirurgi i en pappeske ved fronten av alle krigssoner i hele verden. Jeg er heller ikke røde kors, som ber så pent om penger for å redde hele kontinenter fra tørke. Eller UNICEF, som får oss til å gråte en hel kveld, med kjente tv-personligheter som forteller livshistorien til utvalgte barn og familier i andre deler av verden.

"God kveld i stuen" 

Jeg banket på facebooken din fordi jeg lurer på om du kunne tenke deg å støtte MIN innsamling. Jeg skal som sagt ikke redde krigsofre, utrydde sult eller be deg bli fadder. Jeg vil bare glede en enkeltperson, som kunne trengt en liten oppmuntring. Hun har hatt det tøft i flere år, etter at hun som 25-åring ble feiloperert på norsk sykehus. Nå er hun 28 år, sitter i rullestol og er helt avhengig av masse hjelp fra familie,venner og det offentlige.

Personlig er jeg stolt og kry av det norske helsevesenet. Vi har det veldig bra, og får som regel den hjelpen vi trenger. Men, noen ganger faller enkeltpersoner helt utenfor alt av sikkerhetsnett i samfunnet. Cecilie Brenden Høgtorp er uheldigvis en av de menneskene. Hun har brukt alt for mye av sine tre siste år i krig mot helsevesenet, NAV og kommunen. Kampene har stått om helt enkle ting, som egentlig burde vært en selvfølge, en enkel formalitet. Men, det har vist seg å være helt motsatt i hennes tilfelle. 

At den dama ikke har gitt opp, er for meg ganske utrolig. Hun har møtt mer motgang som 28-åring enn 99% av oss kommer til å møte i løpet av et helt liv. Hvis du vil lese mer om henne, og hennes mildt sagt vanskelig kamper, finner du endel lenker i selve innsamlingsaksjonen min litt lengre ned i innlegget. 

Jeg gjør ikke dette fordi jeg ønsker å bli kjent som en Petter uteligger type. Ikke tenk den tanken engang, det er så ufattelig far out. Jeg ønsker bare å samle inn pengene, få de inn på konto og overføre de til Cecilie. Så håper jeg hun bruker de på noe hun selv ønsker, uansett hva det måtte være. Håper hun blir glad og trekker litt på smilebåndet, også lar vi det ligge med det. Ikke noe nyhetssak, ikke noe heltedåd, og ikke noe outstanding arbeid av meg. Bare litt omtanke for ei som kanskje trenger det.

Så hør her:

Jeg har ingen bøssebærere eller sendetid på tv. Jeg ønsker ikke å samle inn 300 millioner kroner til et helt kontinent, men 30.000 kroner til dama på bildet.. Bidra med akkurat det du måtte ønske, ingenting er for lite. Det har allerede kommet inn 7650 kroner, men det er fremdeles en lang vei å gå til 30.000.

Hjelp meg å hjelpe Cecilie LITT, bare litt. Gi henne et smil om munnen og tredve tusen på konto.

INNSAMLINGSAKSJONEN FINNER DU I DENNE LENKEN!

(Det tar deg totalt 30 sekunder. Du kan benytte Vipps, kort og faktura.) 

Tusen hjertelig takk for alle likes, kommentarer, delinger og ikke minst donasjoner som kommer inn.

(MANNomALT)

følg aksjonen på:

Facebook

Instagram

Dette er kanskje det viktigste innlegget jeg har skrevet.

I desember 2017 valgte jeg å skrive et innlegg om min hverdag som barnehageansatt. Jeg delte min frustrasjon etter endt arbeidsdag her på sosiale medier. Jeg var sliten, lei og en smule oppgitt over de arbeidsvilkårene vi har, de rammene vi er gitt. Jeg følte tiden var inne for å fortelle verden at ting ikke er rosenrødt i barnehagesektoren heller.

Vent litt, jeg vet hva du tenker: "Dette gjelder ikke oss. Vi er kjempefornøyd med vår barnehage." 

Jeg er også veldig fornøyd med min sønn sin barnehage. Men jeg vet også hvorfor vi foreldre er så fornøyde, og det er hele grunnen til at jeg skriver dette innlegget. Du er fornøyd fordi du liker de ansatte i barnehagen. Du føler at de virkelig kjenner og bryr seg om barnet ditt. Du blir overrasket over ting de legger merke til, og hvor mye de egentlig vet. Du føler deg trygg!

Du bryr deg lite om det pedagogiske konseptet barnehagen har. Du har sikkert ikke lest årsplanen, og jeg som far skjønner det godt. Barnehagen er, og kommer alltid til å være de menneskene som møter deg i døra. De som går hjem med snørr og blod på klærne, ditt barns snørr og blod!

Og VI satt ned foten, uten at det hjalp!

Tusenvis av barnehageansatte reiste seg i juletider, i protest mot vilkårene vi er gitt i møte med barna. Vi føler ikke at vi strekker til lenger, vi er alt for få. Du ser det ikke når du møter oss i døra, for da er vi på jobb. Og i vårt arbeid er barna i fokus, ikke våre egne følelser og tanker. En enorm lojalitet ovenfor egen arbeidsplass, kollegaer og ikke minst dere foreldre ble tilsidesatt, nok var nok..

Vi skrev kronikker, leserbrev og avisinnlegg om temaet. Vi fortalte historier fra hverdagen vår i mange kanaler, vi har virkelig forsøkt! 

Regjeringen godkjente fredag 6/4-2018 et forslag til en bemanningsnorm for barnehager. Det har vært vår kampsak, å påvirke det forslaget. Det ble lagt frem og godkjent, akkurat som om vi ikke eksisterer. Akkurat som om de ikke har fått med seg våre synspunkter, våre sterke meninger. De som jobber i barnehager, med barna, med foreldrene og med dagens bemanning, vi ble ikke hørt.

Dere foreldre har nok den sterkeste stemmen i denne kampen. Dere ser det kanskje ikke i hentesituasjonen, men ALLE ansatte i barnehagen støtter dette opprøret. Vi ansatte trives med arbeidsoppgavene, men ikke med rammene. Vi er til tider helt utslitt, og ferdig med å føle oss utnyttet. Ikke av dere foresatte eller arbeidsgivere, men av de som bestemmer våre rammevilkår. Politikerne hørte ikke på oss ansatte i første runde, men nå kommer runde to!

Meld deg inn på denne siden:

(trykk på lenken/bildet og meld deg inn i gruppen.)

Ditt barnehagebarn har det bra på grunn av de som jobber der. Bry deg om de ansatte, meld deg inn nå!

(MANNomALT)

Hver så snill å del dette innlegget, og andre lignende oppfordringer. Ta del i de ansattes kamp mot politikere som ikke forstår, ikke VIL forstå. Vi trenger din stemme!!

Takk!

#barnehage #opprør #barn #oppvekst #barnehageansatt #KRF #FRP #høyre #AP #venstre #senterpartiet #politikk #blogg #blogger #mannomalt

"Jeg skal til Løvenstad", sa den gamle damen til sjåføren.

"18 penger da", svarte sjåføren. Han smilte høflig til den eldre damen.

"Og nå venter du med å kjøre til jeg har satt meg, hører du?" sa den gamle damen meget høylydt. Hun hadde helt tydelig, som mange av oss andre, opplevd at bussen kjører mens man prøver å finne et ledig sete.

"Du, jeg beklager på vegne av alle sjåfører som kjører før du får satt deg, det er frekt." Han mente det også, det hørte man på toneleiet.

"Ja, og jeg som har vært på røntgen og greier. Visste ikke om jeg klarte å ta buss lengre, men her er jeg likevel......"

(Jeg beklager at jeg tok et snikbilde av deg, men du fortjener ros!)

Og det var starten på en lang samtale mellom den hyggelige bussjåføren og den eldre damen. Jeg merket fort at hun var engstelig for å ta buss. Dårlig til bens og redusert hørsel. De snakket om alt mellom himmel og jord. Benbrudd, skigåing, stive rygger og kajakking i gamledager. Det som var påfallende var hans evne til å virke/være interessert i hennes tanker og følelser. Han beroliget den gamle damen, gjennom hele bussturen. Helt fantastisk!

Dagens mann er uten tvil bussjåføren på rute 110 mellom Lillestrøm og Oslo, med avgang klokken 13.00 fra Lillestrøm bussterminal. Han hadde ikke trengt å snakke noe særlig med den eldre damen, men gjorde det likevel. Hun fikk en rolig og behagelig busstur, og en skikkelig god samtalepartner. Hun fikk rett og slett veldig god service, og det er ingen selvfølge.

Tusen takk for at du har så dyp respekt for eldre mennesker, det er ingen selvfølge lenger. Det var flott og nesten litt rørende og oppleve.

(MANNomALT)

Følg meg på:

Facebook

Instagram

#unibuss #ruter #buss #sjåfør #eldre #gammel #høflig #folkeskikk #blogg #blogger #mannomalt

Nå har jeg sett nok kronikker, blogger og diverse innlegg som handler om oss menn, og hvordan vi bør være. Den høylydte kvinnemobben skyver mer og mer av familielivets innhold over på mannen, som samtidig skal være en hardtarbeidende handyman som viser følelser, uten å bli en dott. De ønsker seg en skikkelig MANNEMANN med skjegg og veltrente armer, som elsker å tørke støv og lage glutenfrie småkaker som skal nytes når kvinnen kommer hjem fra sin altoppslukende karriere. De ønsker seg en urmann med en moderne tvist. Han skal støtte opp det rødsprengte kvinnebrystets fokus på egne drømmer, samtidig som han åpner dører, kjøper blomster og forguder hennes strekkmerker.

Få tilbake husmora!

Ikke fortell meg at det uttrykket er negativt ladet. Da tar du deg en pustepause, før du leser videre. Vi savner kvinnen som jobber helt ordinært, som ikke på død og liv skal vise omverdenen at kvinner også kan lykkes i det "mannsdominerte arbeidslivet". Vi ønsker oss ei som lager mat, bretter klær, vaske hus og baker kringle. Vi ønsker oss kvinnen som gjør alt det her, uten hushjelp og heltidsansatt Au pair. Hun som setter pris på å hente og levere barna i barnehagen uten å dra likestillingskortet ut av brystholderen. Vi ønsker at hun skal gjøre alt det her, sammen med oss. Jada, din urmannsfantasi kan ta ut av oppvaskmaskinen eller hente barna han også. Det tror jeg de fleste menn egentlig gjør.

Likevel ønsker vi oss ei dame som gjør litt mer husarbeid enn oss, det skal jeg ikke legge skjul på. Ei som setter på kaffen mens vi skifter olje og registerreim på bilen. Hun som skaper himmelsk duft av gjærbakst, mens vi har båret opp det nye flatpakka ikeakjøkkenet. 

Er det så krise å si at vi ønsker oss det? Selv om vi ønsker oss litt kjønnsroller begge veier, betyr ikke det at vi har en hemmelig klubb for å undertrykke og hemme kvinnens drømmer. Vi vil ha en moderne husmor som har evnen til å snakke om fordelingen av plikter i hverdagen, uten å gå i fistel over at hun ender med å lage mat 5 av 7 dager i uken. 

 Slapp av!

(Newsflash, vi VET at dere kan nå.)

Vi ønsker oss egentlig bare at dere slapper av litt. At dere tar dere en pustepause i den evige kampen for likestilling. Jeg, og din mann kan ikke så forbanna mye for at dere ikke kunne stemme før i 1913, eller at det var forventet at fryseren var full av småkakaer på 60-tallet. Ingen menn i dagens samfunn mener at du ikke skal kunne jobbe eller tjene penger, tvert i mot. Vi ønsker dere alt vel, og har ihvertfall ikke et ønske om at dere skal føle dere undertrykket på noen som helst måte. Kjønnsroller i hjemmet er ikke farlig, det er ikke skummelt. 

Men, hvis du ønsker deg en vaktmester, et flyttebyrå, en reparatør, en entreprenør og en handyman som kan snakke om sine dypeste følelser samtidig som han holder opp døra for deg, kan du kanskje vaske gulvet litt oftere enn han?

(MANNomALT)

Følg meg på:

Facebook

Instagram

#husmor #kjønn #kjønnsroller #kvinne #mann #mannsrollen #familieliv #yeswecan #oppgitt #blogg #blogger

Påsken er over og hverdagen står på trappene. Hele barnegruppa skal møtes for å finne ut av store og små problemer, både alene og sammen. Jeg sitter alltid med mange tanker på denne dagen, altså siste feriedagene min.

Barna hadde så godt av ferie. Man merker liksom på kjemien i gruppa at det er på tide med et lite avbrekk. Ekstremt mange konflikter, slitne kropper og unødvendig stygg ordbruk preget hverdagen før påske. Noen enkeltbarn opptar mesteparten av hjernekapasiteten min i kveld. Jeg må få det ut av systemet. Barna er selvfølgelig anonymisert, det er "HELT" umulig å dra kjensel på de.

"J,40"

Hun befant seg på mange måter i sentrum for all kommersen i gruppa før påske. Det er veldig vondt å se hvordan hun sliter sosialt. Hun knekker så få av de sosiale kodene som til enhver tid finnes i en gruppe. Hun ville så gjerne styre den krevende rolleleken, men hadde ikke det verbale språket på plass. Ordforrådet er snevert og en smule sentrert på ord som kan virke støtende på de andre barna. I samlingsstund var det HELT håpløst. Det er ikke noe å si på selvhevdelsen, men selvbeherskelsen og impulskontrollen sliter hun virkelig med. "J, 40" har opptatt mye av min tankevirksomhet de siste årene, jeg håper hun finner seg til rette på sin nye avdeling, mørkeblå.

"G,45"

Lille søte "G, 45". Han hadde virkelig mye å stri med før påske. Endelig fikk han reist seg opp fra gulvet og tatt sine første skritt på linoleumet. Det åpnet seg fort en helt ny verden for han, og leken utviklet seg i en enorm fart. Jeg fikk nesten følelsen av at det gikk en smule for fort. Han befant seg plutselig i krevende situasjoner og konflikter som han aldri opplevde, når han krabbet rundt på det varme gulvet på avdelingen. Jeg håper han har fått ladet batteriene, og er klar for en fartsfylt hverdag på to ben. 

"G,57"

Han hadde også en vanskelig avslutning på vinteren. Han var en av de som stod i mange konflikter de siste ukene. Beskyldningene haglet, "han sa", "hun skrev" og "hun bæsjet på meg". Jeg tok han til side, satt han på fanget for en liten prat før han gikk ut i ferie. Fant fort ut at han ikke føler han får være med på leken. Jeg har sett det selv, at han blir stående litt på sidelinjen, spesielt når de store jentene leker. Han er ikke helt vant til det. Men, jeg er ikke bekymret av den grunn. Den vanskelige tiden han har vært igjennom tidligere, preger tankene mine noe mer. Jeg håper han har fått jobbet seg skikkelig igjennom det vanskelige bruddet på hjemmebane. Det var en stygg sak som sikkert preger han enda. Skal gi han en skikkelig bamseklem i morgen, det trenger han.

"J,57"

Så var det sjefen selv. En godt likt lederskikkelse på avdelingen. Tar fort ledelsen i lekens univers, og fordeler roller blant de andre som vil være med. Akkurat det gikk liksom litt skeis før ferien. Hun ville alltid gi "J,40" roller som hun slett ikke mestret. Da endte leken ofte med konflikt, gråt og dårlig stemning. Jeg har observert at hun trekker seg litt unna de vanskelige situasjonene, altså konfliktene. Selv om hun styrer og ordner i kulissene, er hun så godt som forduftet hvis det hele ender litt uheldig. Jeg skal veilede henne en smule på konfliktløsning nå, det finnes så ufattelig mye lærdom der.

Så var det sykdommen da. Vi hadde en røff runde før påske. Det var oppkast og løse bleier i hytt og gevær. Enkeltbarn kastet opp på andre, mens noen dreit seg ut opptil flere ganger i uken. Jeg var helt ærlig litt lei av all dritten før påske. Nå håper jeg den uteblir, og at vi får lagt et godt grunnlag for veien videre. Gjennom samhandling i hverdagen, skal vi legge tilrette for at barna blir selvstendige individer, som igjen bidrar til positiv utvikling for samfunnet og demokratiet vi lever i.

Barnehagen skaper morgendagens ledere, ikke glem det!!

(MANNomALT)

Følg meg på:

Facebook

Instagram

#barn #barndom #regjering #listhaug #KRF #FRP #AP #politikk #barnehage #blogg #blogger #mannomalt