Nei, Ikke lov å leke skyting! (MANNomALT)
Forside Facebook Instagram Om meg Hovedpersoner Kontakt

Nei, Ikke lov å leke skyting!



Synet av guttungen på fire år med en nærmest perfekt kopi av et helautomatisk skytevåpen i hendene er skremmende. Det vekker tanker om terror, barnesoldater og fryktelige skolemassakre som jeg må skjerme han i fra. Det er mine følelser og tanker, men hva med hans? For han er dette en leke, et redskap han bruker for å fordyper seg i lekens magiske univers. 

Så skal vi la barna våre leke med slike leker?

I barndommen lekte jeg krig. Jeg lekte stort sett en eller annen form for krig, både alene og sammen med venner. Vi skjøt på hverandre med lekevåpen, plofferør, sprettert og pinner. Vi kranglet stort sett om hvem som egentlig døde først, og om hvilket våpen som var best. Dette er gode barndomsminner som vi ofte snakker om når vi møtes den dag i dag. Men hvor går egentlig grensen på hva som er greit å leke med, hvis det finnes en da?

 

"Nei, vi leker ikke skyting!"

Jo, jeg lar ihvertfall min sønn leke den form for lek. Jeg har ingen betenkeligheter med å la han skyte rundt seg når han trer inn i en herlig rollelek. Skal jeg avbryte den flotte leken, fordi det vekker snodige følelser i meg? Han vet da ikke om terrorhandlinger og barnesoldater i fremmede land. Han leker ikke skolemassakere og krigsforbrytelser, han leker "skyting" i trygge omgivelser. Han leker det som interesserer han for øyeblikket, og akkurat nå er det den typiske skyteleken

De fleste foreldre og mennesker generelt er nå klar over lekens betydning for barnets utvikling. Barns lek blir løftet frem som noe av det viktigste for utviklingen av blant annet språk og sosial kompetanse. I barnehage og skole skal man ta barnas interesser på alvor. De ansatte skal observere og kartlegge hva som interesserer barna, for og på best mulig måte la de ha en medbestemmelse i hverdagen sin. Men ikke når det kommer til denne form for lek. Den er delvis eller helt forbudt i mange barnehager. Det er faktisk ofte en regel på dette: - Ikke lov å "skyte" på andre. 

Regler må man ha, både hjemme og i barnehage/skole. Men når man setter en regel, bør man kanskje tenke litt over hvorfor man trekker en grense, akkurat der? Etter at guttungen holdt den nærmest perfekte kopien av en automatisk maskinpistol i hånden, stusser jeg litt på akkurat det med begrunnelse. Jeg har aldri hørt en god begrunnelse på hvorfor akkurat denne formen for lek er uglesett av mange voksne.

Jeg vil ikke at guttungen min kun skal løpe rundt å "skyte" på andre mennesker, det er ikke dit jeg vil. Det handler heller om å være tilstede i barnas lek og sette tydelige rammer og grenser. Han skal absolutt få lov til å leke krig og "skyting" med meg og vennene sine. Men som i all mulig annen lek, finnes det regler og grenser. De skal han få lov til å utforske litt på egenhånd og i samhandling med andre. Det er på den måten han lærer, utvikler seg og får dyrebare erfaringer gjennom leken.

 

Jeg er absolutt ikke noen barnepsykolog, ei heller har jeg doktorgrad i barns lek. Men ingen har noen gang fortalt meg hvorfor denne leken eventuelt er skadelig for guttungen min. Og frem til noen faktisk begrunner slike "ikke skyting" regler med noe annet enn at det bare ikke er lov, og at det bestemmer de voksne, skal jeg la guttungen min utforske lekens univers der han befinner seg akkurat nå. Og tro meg, han blåser lang marsj i "liksom-matlaging" og "familieleken", han vil lekesloss og drive aktiv krigføring med alle rundt seg!

 

En aktiv guttunge som utvikler seg gjennom "skytelek", eller en passiv liten kar som alltid fordyper seg i Ipaden sin?

 

Valget er lett, ihvertfall for meg!

 

(MANNomALT)

Følg meg på:

Facebook

Instagram

 

#barn barndom #lek #leker #krig #barnehage #skole #rollelek #blogg #blogger #mann #forelder #pappa #mannomalt

 

 

 

 

  • Ingen kommentarer



    Skriv en ny kommentar

    hits